Page 29 - Norsk Fiskerinaering

Knut Arne Høyvik

De som har klærne på

HVA OM MENNESKER alltid
hadde handlet med god moral,
ikke vært grådige og ikke egois­
ter? Hva om vi satte fellesskapets
interess er foran våre egne, kjørte
fornuftig, fisket bare det som var
forsvarlig, ikke snøt på skatten,
ikke jobbet svart, ikke stjal og
ikke løy? Dersom vi alltid gjorde
det som er rett, sant og godt,
kunne vi kanskje hatt et samfunn
uten reguleringer. Men slik er det
dessverre ikke. Derfor er samfun­
net gjennomregulert, og fiskeri­
ene mer regulert enn noen andre
næringer.
Når politikerne kjenner seg
maktesløse og ikke vet hvordan
de skal hindre eller løse ulike pro­ Kampen om ressursene preger på en eller annen måte det meste av
blemer, gjør de alltid det samme; fiskeridebatten i Norge. Siden 2001 har ressursfordelingen ligget mer eller
de lager nye lover og regler. «Vi mindre fast, og alle inngrep eller nye lover og regler som flytter fisk mellom
har nå vedtatt ett sett med nye re­ fartøygruppene skaper strid. Det er også en av grunnene til at det er så
gler», melder de folkevalgte stadig vanskelig å samle politisk fler tall for lovendringer.
vekk fra intervjusonen i stortingets
vandrehall. Samfunnet blir uten
tvil mer og mer komplisert. Faren Brevet, som er datert 25. juli 1625, fristende å beskylde naboen for å
for å tråkke i salaten, og bryte en satte saken på dagorden. Mange være uetisk.
eller annen lov eller forskrift, er år senere ble det reguleringer av
overhengende, spesielt om man linefisket, i hovedsak i Borgund­
driver næringsvirksomhet. fjorden ved Ålesund.
I 1852 vedtok herredsstyret Fiskerireguleringer
i havfiskekommunen Herøy på Det er et fast innslag i fiskeri­
Sunnmøre, forbud mot å bruke pressen at fiskerne klager over
Ikke noe nytt redskapet «rykk», og oppfordret en eller annen fiskeriregulering.
«Med lov skal landet bygges, og samtidig alle andre herredstyrer Når jeg ser tilbake på mitt eget
ikke med ulov ødes» heter det i i området til å gjøre det samme. yrkesliv, var jeg mange ganger
Norges eldste lov, Frostatingslo­ Rykk var et redskap med to blant dem som gikk hardest ut
ven fra ca. år 1100. Frostatinget store kroker. Fisken bet ikke på mot diverse lover og regler. Min
dekket store deler av Trøndelag. krokene, men ble rykket opp av eks­kone ga meg en kasse med
Det bekrefter at lover ikke er noe havet. Begrunnelsen var etisk, og avisutklipp som hun hadde samlet
nytt. I fiskerisammenheng er kra­ forslagsstillerne mente at fisken i vel 20 år. De bekreftet at jeg
vet om diverse reguleringer heller led som følge av dette «barbariske neppe ville fått noen karriere i
ikke av nyere dato. mordvåpenet». Gransker man diplomatiet, noe jeg heller ikke
Allerede i 1625 sendte bøn­ saken nærmere finner man raskt fikk. I ettertid må jeg innrømme
dene på Giske utenfor Ålesund et ut at de som sto bak hadde skaffet at noen av utblåsningene var lite
brev til Herredagen i Trondheim seg garn. Dette var med andre ord gjennomtenkte, men sånn er det
og ba innstendig om at linefisket en klassisk kamp om ressursene, når man står i stormen. Det er stor
måtte bli forbudt. Ifølge brevskri­ forsøkt kamuflert som god etikk. avstand fra skrivebordene i Fis­
verne førte linefisket med seg Har vi hørt lignende argumen­ keridirektoratet til rullende dekk i
«slagsmål, banning og sverjing tasjon i nyere tid? Ja, det har vi, Barentshavet. Som næringsutøver
og anna som var Gud til harm». mange ganger. Det er fortsatt er man ofte hardt presset. Man

”Norsk Fiskerinæring” nr. 3 - 2017 29