Page 34 - Norsk Fiskerinaering
P. 34
grunnlag for Havfisk til å protes
tere om departementet anvender
tvang. La oss først påpeke at de
partementet selv konkluderer med
at vilkårene, herunder aktivitetsvil
kåret, etterleves. Problemet er at
de vilkårene som er oppstilt ikke
har den effekten som forvaltnin
gen selv hadde forventet. I en slik
situasjon må nok en privat part
tåle at departementet strammer
til utformingen, praktiseringen og
kon trollen av et gitt vilkår. Men når
det er statens egne forutset ninger
Det var glissent langs benkeradene da fiskeriminister Per Sand berg nylig la som svikter, ikke fartøyeiernes
frem den nye stortingsmeldingen om å avvikle plikt systemet. De fleste i salen etterlevelse av vilkårene, kan det
var dessuten fra departementet. Men debatten etterpå har vært svært høylydt. imidlertid få betydning for statens
(Foto: Thv jr.) adgang til å gripe inn i etablerte
rettigheter hos den private part,
vurderinger, som det ikke er mulig ten mot at Havfisk AS avgir 20 her konkret ved å ta tilbake 20
å klargjøre fullt ut i denne artik prosent av sitt kvotegrunnlag. prosent av kvotegrunnlaget. I
kelen. Her må vi nøye oss med Departementet sikter også her dette tilfellet kan fartøyeierne søke
å påpeke de iboende rettslige primært mot en frivillig og avtale vern både i grunnlovens paragraf
begrensingene og vise konse basert løsning. Men departemen 97 om forbud mot at lover gis
kvensene dersom de invol verte tet legger til grunn at det re ttslig tilbakevirkende kraft, og i Den
selskapene skulle påberope seg sett har adgang til å påtvinge en Europeiske Menneskerettighets
dette vernet. slik kvoteavgivelse på rederiene, kommisjons artikkel om vern mot
så lenge dette korresponderer inngrep i den private eiendomsret
med vedtaket om å fjerne det tyn ten.
Departementet gir ingen
2. Rettslig utfordrende gende vilkåret om aktivitetsplikt. nærmere rettslig begrunnelse for
Flere forhold tilsier etter vår
forslag mening at dette er en svært usik sin antatte rett, utover å påpeke
La oss først rydde unna de ker konklusjon. Det finnes godt at man kan gjennomføre dette i
delene av forslaget som er retts
lig uproblematiske. Fjerner man
tilbudsplikten faller naturligvis
også plikten til å bearbeide råstof
fet bort. Her er det ikke aktuelt
med noen form for motytelse fra
landanlegget. Dette er altså et
ensidig begunstigende grep fra
reguleringsmyndighetenes side,
og rettslig sett uproblematisk.
Tilbudsplikten foreslås opp
hevet mot et kontantvederlag fra
rederiene. Her erkjenner departe
mentet at det ikke er lovhjemmel
for å påtvinge rederiene en slik
løsning. Den løsningen departe
mentet sikter mot innebærer
følgelig at forvaltningen på et
avtalemessig grunnlag binder opp
sin beslutningsmyndighet. Mot et
kontantvederlag på 100 millioner
kroner vil departementet endre
vilkårene i ervervstillatelsen. Det
foreligger rettslige begrens ninger
i forvaltningens adgang til å inngå
denne typen avtaler. Vår vurdering
er at man i dette konkrete tilfelle Dersom departementet opphever pliktsystemet, kan det også få betydning
neppe vil møte på slike. for fiskeindustriens dispensasjon til å eie trålere. Et av de industriselskapene
Dermed står vi tilbake med for som eier flest, er Nergård-konsernet. Her tråleren «Ole Arvid Nergård». (Foto:
slaget om å oppheve aktivitetsplik Nergård)
34 ”Norsk Fiskerinæring” nr. 3 - 2017