Page 35 - Norsk Fiskerinaering

for skriftsform. I dette tilfellet vil melsens virkeområde ikke favner sasjon». I meldingen vises det til
en forskrift i praksis bare omfatte industriens eierskap til trålere. at rederier med aktivi tetskrav etter
en aktør, Havfisk AS, og således I forarbeidene til unntaks­ avtaler med involverte kommuner
i realiteten være en omgjøring av bestemmelsen påpekes det har fått fjernet «aktivitetskravet».
tidligere enkeltvedtak om erverv­ at samspillet mellom fiskeflåte Dersom nå departementet fjerner
stillatelse. Adgan gen til en slik og foredlingsindustri utgjør det den gjenvær ende tilbudsplikten,
omgjøring er begrenset, og det sentrale virkeområdet for dis­ aktualiseres samme problemstil­
er noe påfallende at dette ikke pensasjonsadgangen. Depar­ ling for disse fartøyene, såfremt
kommenteres ytterligere i meldin­ tementet fremmer sitt forslag til de ikke har aktive fiskere som
gen. Selv om fartøy og landanlegg stortinget i form av en melding, majoritet seiere.
ligger i samme konsern, fordeles
begunstigelsen og belastningen
på ulike rettssubjekter, noe som
også skaper re ttslige utfordringer
for forvaltningen om det anvendes
tvang.
De begrensninger som her
påpekes vil hver for seg kunne
danne grunnlag for Havfisk til å
motsette seg en tvangsmessig
løsning. Departementet ønsker
åpenbart en frivillig løsning, men
den vil nok i stor grad avhenge
av at man oppnår «moment» i
forhandlin gene fordi Havfisk fryk­
ter alternativet, som altså innebæ­
rer en tvangsmessig tilbakeføring
av deler av kvotegrunnlaget.
Vi har grunn til å tro at det blir
utfordrende å benytte en generell Det var ikke så mange i salen da «Pliktkommisjonen» la frem sine forslag
lovhjemmel overfor Havfisk, og heller. Kommisjonens leder, Lars Mathiesen, redegjorde for forslagene, og
mener at det bør finnes en avtale­ fiskeriministeren nikket stadig fornøyd på hodet. Men kommisjonens mest
messig løsning. Denne bør bygge ytterliggående forslag om indus trieide kvoter, ble skrotet, selv om vi tror
på forhold som partene rettslig Sandberg var enig. (Foto: NFD)
sett kan inngå avtale om.

ikke en love ndring. Dette reiser Vi vil tro at en frivillig løsning med
3. Fortsatt industrieide naturligvis spørsmål om hva som de involverte rederier vil forut­
trålere? skal utgjøre grunnlaget for den sette at departementet skaper full
nå gjeldende dispensasjonsad­
trygghet for at erverv stillatelsen
En vesentlig del av det kvote­ gangen, dersom departementet står trygt uavhengig av skiftende
grunnlaget som er underlagt klarer å komme til enighet med de politiske regimer. Da er det nær­
tilbuds­ og leveringsplikt er knyttet involverte reder ier. Ved å fjerne liggende å utvide dispensasjons­
til fartøy eid av industrien. Ved­ pliktsystemet opphever man jo adgangen gjennom en lovend­
takene om ervervstillatelse til de vilkårene som skal sikre de ring. Et slikt grep vil derimot være
disse fartøyene er således gitt samfunnsmessige interessene politisk omstridt, ikke minst fordi
som unntak fra deltakerlovens bak dispensasjonsadgan gen. det fra et rettslig ståsted vil være
hovedregel om at bare «aktive Motytelsen i form av vederlag og krevende å etablere «tette skott»
fiskere» kan inneha majoritetsei­ avgivelse av kvoter kan i så måte mot nye eierskap fra selskaper
erskap i fiskebåter. Dispensas­ neppe sies å ivareta næringsmes­ som fyller de samme rettslige
jonsvedtakene følger av lovens sige og/eller regionale hensyn. kriteria.
paragraf 6, tredje ledd første Dette forholdet er ikke pro­ Det er på mange måter et pa­
punktum. Her stilles det krav om blematisert i meldingen og heller radoks at kravet til aktivt eierskap
at dispensasjon forutsetter «særlig ikke i innstillingen fra det såkalte i flåten opprettholdes for de små
grunn», og slik grunn skal være «Ekspertutvalget», som dannet aktørene, men løses opp for de
forankret i næringsmes sige og/ grunnlaget for departementets store. Det gir jo et klart signal om
eller regionale hensyn. Dette vilkå­ overveielser. at bare man etablerer store nok
ret er ivaretatt gjennom vilkårene Ordlyd, forarbeider og ikke aktører vil det kunne gis dispen­
om tilbuds­ og aktivitetsplikt. minst langvarig praksis gjør at de­ sasjon. Når koblingen mellom in­
Departementet kan også i partementet innenfor nåværende dustri og dispensasjon løses opp,
forskrifts form gi dispensasjon fra unntaksbestemmelse neppe kan er det mye som taler for at dette
kravet til aktivt eierskap, men for­ etablere en ny praksis der indus­ også får betydning for fremtidige
arbeidene viser at denne bestem­ trieide trålere gis «blanco dispen­ søknader om dispensasjon.

”Norsk Fiskerinæring” nr. 3 - 2017 35