Page 31 - Norsk Fiskerinaering

å utforme og sette i verk regulerin­ til forenkling uten at det endrer Utvalgene har det til felles at mye
ger. Men en slik ide bank kan være dramatisk på ressursfordelin gen. av det de foreslår ikke får flertall
nyttig når reguleringer utformes, Et annet spørsmål som må stilles på stortinget. Man fortsetter å veve
og kan utfylle de innspillene som er om reguleringene er markedstil­ videre på lappeteppet med kortsik­
kommer fra det årlige Regulerings­ passet og fremmer god kvalitet. tige løsninger og nye reguler inger.
møtet. Jeg kjenner mange fiskere Stortingsmeldingen om trålerne
og fiskeindustriledere som aldri lar plikter er en god påminnelse om
sin stemme høre i det offentlige hvor vanskelig dette er. I forslaget
rom. Mange av dem har veldig god Kortsiktige løsninger ligger omfordelinger av ressursene,
innsikt og forslag som absolutt bør De siste årene har flere utvalg vært og de som blir rammet er selvsagt
deles med myndighetene. i sving for å se på den tradisjo­ helt uenig. I andre enden sitter de

Knut Arne
Høyvik

De virker ikke spesielt interesserte i det Sjømat Norges styre leder Inger-Marie Sperre har å si. Å få partienes
fiskeripolitis ke talspersoner på stortinget til å bli enige er i det hele tatt vanskelig. Derfor havner det meste av litt
kontroversielle for slag nederst i en skuff. (Foto: Thv jr.)

Fiskernes organisasjoner må nelle fiskerinæringen. Her kan jeg som representerer lokalsamfun­
vurdere om deres ønske om nevne Tveterås­utval get, Eidesen­ nene som i utgangs punktet skal
millimeter­rettferdighet er en sperre utvalget og den såkalte Pliktkom­ ha den leveringspliktige fisken. De
både mot et enklere kvotesystem misjonen, som har sett på tråler­ mener at omfor delingen er alt for
og enklere reguleringer. Det kan nes leveringsplikt og bedriftenes liten, og er helt uenig i det som leg­
tenkes at små justeringer kan bidra aktivitets­ og bearbeidingsplikt. ges frem. Stortinget skal til syven­
de og sist avgjøre, og jeg vedder
en hundrelapp på at man ikke får til
et tverrpolitisk forlik.
«Sånn går nå dagan», og det
meste blir som før. Charles Darrow
gjorde seg til talsmann for en god
tanke om at lover skulle være som
velsittende klær. Hadde han kjent
til den gjennomregulerte fiskerinæ­
ringen i Norge, ville han ganske
sikkert ha formulert seg på en
annen måte.

Den amerikanske juristen Clarence
S. Darrow (1857-1938) var en meget
fornuftig mann. Og en briljant
advokat. Gjennom sin kar riære
forsvarte han 50 personer anklaget
for overlagt drap. Bare en av dem ble
henrettet. Her til venstre på et bilde
tatt i 1930.

”Norsk Fiskerinæring” nr. 3 - 2017 31