Page 92 - Norsk Fiskerinaering

Norsk dugnad! Det og kos er norske ord
som uttrykker at vi ordner oss og lever litt
forskjellig i Island og Norge.

Barcelona og erfarte at det var bedre
å drive forskning i privat regi, i hvert
fall hvis man ville oppnå håndgripelige
resultater.
— Hva var utfordringen med å
komme til Norge?
— De fleste vil nok si at det er veldig
enkelt, mye på grunn av språkbeher-
skelse, hjelpsomhet og åpenhet, og når
det gjelder Stavanger også et interna-
sjonalt miljø. Kanskje nordmenn holder
litt avstand i starten, men det er uproble-
matisk. Folk er tilg jengelige uansett.
— Noen spesielle episoder å
nevne?
— Når man kommer fra et land ved
Middelhavet er man aldri tvil om hvem
sjonsorientert enn norsk fiskerinæring. var dommer i Barcelona, og juristene i som er sjef. Ikke lenge etter at jeg be-
Det har vært en styrke for meg i møtet familien undret seg over unge Obachs gynte i Norge, skulle jeg på et møte og
med norske kunder og bedrifter. I tillegg interesse for naturvitenskap, biologi og ble bedt om å gi et brev til vedkommen-
er jeg genuint interessert i foredling og veteri nærmedisin. Etter veterinærutdan- de som ledet selskapet. Etter at møtet
omsetning av fersk fisk og høyt fored- ning i Barcelona tok han doktor grad i og diskusjonen hadde vart i lang tid, ble
lede fiskeprodukter, samt utnyttelse av Frankrike på ernæring og helse hos fisk. jeg faktisk nødt til å spørre om hvem
restråstoff. — Fisk virket spennende. I veteri- som var sjef og skulle ha brevet. Jeg
— Hva opplever du som styrken til nærstudiet måtte jeg først velge mellom klarte ikke å finne det ut av samtalen.
sjømatnæringen i Norge? kjæledyr og produksjonsdyr. At jeg til — Hva har du klart å tilføre ut fra
— Mangfoldet, størrelsen og innova- slutt endte med akvakultur, skyldtes din bakgrunn?
sjonsevnen i deler av nærin gen. I tillegg både at det var nytt og spennende — Når man skal tilegne seg kultu-
det av og til å kunne distansere seg fra og at fisk er viktig for oss i Spania. I ren i et nytt land får man et litt bredere
jobben for å lade batteriene. doktorgraden jobbet jeg mye med mid- perspektiv. Det tror jeg er positivt. Slik
— Har du fortsatt profesjonell kon- delhavsarter som sea bass, sea bream sett kommer det godt med å komme fra
takt med fiskeriaktører på Island? og piggvar. Så ble det tilfeldigvis Norge Spania, og siden ha bodd både i Frank-
— Ja, jeg har et meget godt nett- da jeg i 1993 takket ja til et tilbud fra rike og Norge.
verk både innen fiskeri og havbruk. Skrettings forskningssenter i Stavanger, — Hva vil du trekke frem som
Med jevne mellomrom har jeg oppdrag sier Obach. Han hadde vært innom en styrkene ved norsk fiskerinæring og
hvor mitt nettverk kommer til nytte. Jeg stilling som assisterende professor i norsk bedriftskultur?
prøver å opprettholde kontakten ved å
besøke Island, samt deltar på fiskeri-
messer og sjømatmesser rundt omkring
for å treffe landsmenn. Jeg har både
oppdrag for islands ke selskaper i Norge
og for norske selskaper og organisasjo-
ner på Island.

Alex Obach (52)
Barcelona, Spania.
Direktør for Skretting Aquaculture
Research Centre
Alex Obach i Skretting snakker fem
språk, og er også innstilt på å gjøre
intervjuet på norsk. Ett sted går likevel
grensen.
— Hans Morten, hvilken dialekt snak-
ker du? Hvis det er trøndersk, kan vi
ha et problem, sier mannen som altså
fikser katalansk, spansk, fransk, en- Alex Obach fra Barcelona synes i det store og hele det var greit å komme til Norge og
gelsk og øvrige norske dialekter. Faren Stavanger, og etter hvert lede Skrettings forskningssenter der.

92 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2017