Page 90 - Norsk Fiskerinaering
P. 90
I 2015 fikk Sulefisk kjøpe en grønn
konsesjon. Av kjøpesummen gikk 10,7
millioner kroner til Solund kommune. Her
fornøyd varaordfører Tom Færøy og like
fornøyd ordfører Gunn Åmdal Mongstad på
besøk hos Sulefisk og Niesar.
man skal formulere brev som daglig
leder og språket ikke sitter, understreker
Niesar, som har litt mer å si om møtet
med næringen.
— Forvaltningen av oppdrettsbran-
sjen er unødvendig tungvint og treigt. I
henhold til loveverket må oppdretterne
forholde seg til alt for mange sektor-
myndigheter. Jeg kommer fra et land
som blir forvaltet fra A til Å. Men jeg
synes det er underlig at forvalt ningen
i et land med fem millioner innbyg-
gere skal være tyngre enn i Tyskland
med sine 80. Dessuten er den norske
kulturen mer rett frem og passer ikke
til slik detaljstyring, svarer Niesar. Han
har likevel stor respekt for dem som
gjør jobben i forvalt ningen. Taklingen av
luseproblemene har han likevel slitt med
riet i Berlin med oppdrett av manet er: merdteknologi. Grupperingen omfatter å bli klok på.
brennmaneter og glassmaneter. Det var også et settefiskselskap. — En del av grepene var underlige
spennende, forteller han. For å gjøre — Hva var mest uvant og den stør- og evalueringen fraværende. Håndte-
utdanningen mer anvendelig internasjo- ste utfordringen i møtet med norsk ring med SLICE og tiltak som fellesav-
nalt plus set han en mastergrad på det næring og bedriftskultur? lusing med kun ett middel, måtte nesten
opprinnelige diplomingeniørstudiet. Slik — Det var og er språket. Selv om jeg ende med resistens. Deretter kom
endte han altså hos Sulefisk i Solund behersker norsk ganske bra, er det et peroksid, som jeg aldri har villet bruke.
kommune ytterst i Sognefjorden. handikapp. Nå kan jeg ikke morsmålet Nå satser næringen på ikke-medi-
— Tanken var egentlig å være der mitt like godt som før heller. Jeg har kamentelle løsninger. Men det holder
i noen uker for å påvise at den norske mistet en god del av spontaniteten. Når ikke, og vi skulle brukt mer FoU-midler
laksen var full av hormoner og antibioti- jeg spør andre tyskere som er i Norge på å utvikle nye medikamenter. Dertil
ka. Men dette fikk jeg ikke bekreftet. Inn- om dette, er det mange som sier at det skulle vi ha prøvd å lære noe av erfarin-
trykket var mye mer positivt, og nå har ikke er noe stort problem. Men jeg var gene med andre typer intensivt husdyr-
jeg norsk samboer, to barn og eget hus alltid stolt av språket og tysk kultur, og hold i andre land, sier Sulefisksjefen.
i Solund. Det er ingen vei tilbake til mitt bevisst på det språklige. Kanskje har det Å måtte presse to red ningsflåter inn på
«gamle liv», sier Niesar med ett smil. Et- litt å gjøre med hvilke krav man stiller dekket til de små arbeidsbåtene, eller
ter å ha vært tilbake resten av somrene til seg selv. Uan sett er det ikke bra når sende personell med 25 års erfaring på
i studietiden og hatt praksisen i familie-
bedriften, fikk han jobb som røkter på
Sulefisk i 2004. Siden ble han kvalitets-
koordinator i bedriften før han ble til budt
jobben som biologisk leder i Marine
Harvest, avdeling Solund i 2009. Da
daglig leder Jostein Kråkås døde i 2013,
ledet broren Sveinung virksomheten i
en overgangsfase før Niesar sa ja til å
vende tilbake og lede bedriften. Sulefisk
på Eide i Solund har fem matfiskkon-
sesjoner fordelt på fire aktive lokaliteter
pluss en «grønn» lokalitet med lukket
Alexander von Humboldt-universitetet fra
1810 er Berlins eldste, med en grunnide
som mange andre universiteter — også i
Oslo, har adoptert. De som har studert der,
omfatter Karl Marx, Otto von Bismarck og
Sulefisks Michael Niesar.
90 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2017