Page 162 - Norsk Fiskerinaering

Klippfisk for

viderekommende

De fleste har nok med å skjønne at torsken må
flekkes, saltes og tørkes før den kan bli klippfisk
og spres til verden eller norske bacalao-gryter.
Den norske klippfisknæringen vil videre, og har
innovasjon som ett våpen i møtet med stadig tøf-
fere internasjonal konkurranse. Fiskeri- og hav-
bruksnæringens forskningsfond (FHF) har de
siste årene involvert seg i prosjekter både innen
bruk av hoder og annet restråstoff, saltbruk,
tørking, holdbarhet og merking.
Det er snart 15 år siden den på steder som Bahia.
redaktøren for «Fisk og Og dokumentasjon på
Forskning» tok seg til det hvor grensen går. Et Vi rekker innom Fjordlaks- salting. I produksjonslokalene
ikke helt supre markedet omfattende FHF-støttet anlegget i Fjordgata på slut- til Fjordlaks er det en hel hær
Agua de Meninos i Bahia, forskningsprosjekt på ten av fredagsskiftet. Ennå er av kar med saltfisk i ulike
nordøst i Brasil. Varm og holdbarhet for flekket det nok av folk, fisk og fart. modningsstadier. Når tiden er
svett etter litt gange i det klippfisk har nå gitt oss Kvalitets- og HMS-ansvarlig inne legges salt fisken på brett
tropiske klimaet. Klippfis- denne dokumentasjonen. Andreas Austnes har over- som stables for å løftes opp til
ken vi lette etter hadde Det ligger i sakens natur at sikten; over hva som blir tørkeriet og pakkeavdelingen.
gjort unna sitt siste sprell, forskning på holdbarhet tar flekket og saltet i Ålesund og I dag er det mye sei i omløp;
men måtte til gjengjeld tid, og til en viss grad også hva man får klart for tørking med flere produks jonslinjer
tilbringe atskillig lenger tid at det koster penger. Men i fra datterbedriften Tufjord i nede er det mulig å kjøre
i varmen og fuktigheten. dette tilfellet ser det ut til å Finnmark. «Especial Tufjord» ulike størrelser og sorter sam-
Den samme FoU-redak- ha ført frem. står det på et brett som skal tidig. Selv om vi har fått flere
tøren er relativt fargesvak, Holdbarhets-prosjektet inn i tørken. Det blir ferdige klippfiskprodusenter i lan det,
og skal derfor ikke uttale er også et eksempel på klip pfiskflak på rundt tre kilo. er volumet og foredlingsakti-
seg om det likevel var mu- at ordningen med felles For å komme hit har fisken viteten holdt oppe. Klippfisk
lig å ane et visst rødskjær. FoU-pot kan virke — og at gått gjennom flere foredlings- står for omtrent en tredel av
Kjøpe gjorde han uansett Norge kan ha et fortrinn i trinn — sløying, flekking og hvitfisk-eksporten og bidrar
ikke. Fattigmarkedet, som muligheten til å gjennom-
Agua de Meninos kanskje føre slike prosjekter og
kan kalles, er ikke stedet bringe resultatene helt ut
der norske reisende velger i markedet. Baccotag-pro-
å handle mat. sjektet, som også omtales
Poenget er uansett: i denne utgaven av «Fisk
Norsk salt og tørr klippfisk og Forskning», viser at det
tåler ganske tøffe forhold. ikke alltid er helt liketil.
Men det er likevel grenser. Uansett blir man slått
Grensen defineres som av mangfoldet når man ser
regel av rødmidd, som kan hva som er blitt satt i gang
bli med saltet på turen og av FoU innen saltfisk- og
som faktisk liker seg i salt. klippfisknæringen de siste
Når forholdene ligger til årene. Særlige spennende
rette, kan rødmidden også er forsøkene på hydrolyse
formere seg og gi både feil og nye produkter for hu-
farge og feil lukt på fisken, man bruk av torskehoder,
uten at det betyr at den noe som også kan komme
ikke kan spises. tørrfisknæringen til gode
Klippfisknæringen har dersom man lykkes. Vi er
manglet dokumentasjon også innom gjenbruk av
på at klippfisken faktisk sal. Alle viser betydningen Fagsjef Lorena Gallart Jornet i Fiskeri- og havbruksnæringens
tåler tid utenfor kjølekje- av at næringen er med. forskningsfond har mye klippfiskfag å snakke med Andreas Austnes i
Fjordlaks om. (Foto: HMS)

162 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2017