Page 165 - Norsk Fiskerinaering

Fisk og
Forskning

du begynne med avanserte
systemer som membranfil-
trering. Det blir mer upløyd
mark, fork larer han og viser
også til at det ikke-løste sal-
tet utgjør det største volumet.
— Dersom en bedrift kan
holde tilbake så mye som
30-40 prosent salt vil det
være en stor besparelse.
En stor klippfiskbedrift kan
godt bruke mer enn 5.000
tonn salt i året, så dette blir
fort penger, sier Fjordlaks
system- og kontrollansvar-
lige. Han og FHFs fagsjef er
begge bevisste på at dette
også dreier seg om føringer
og pålegg fra myndighetene.
Man kan heller ikke ta for
gitt at gjenbruk av salt blir
godtatt i mottagerlandet. FHF
vil nå følge opp med et nytt
studium knyttet til regelverks-
krav for gjenbrukt salt. For-
prosjektet vi har omtalt her, Andreas Austnes har i hovedsak ansvar for kvalitet og HMS i Fjordlaks. Han vil gjerne være med på FoU
ble finansiert med 395.000 og innovasjon. (Foto: HMS)
kroner.

ut, blir tillagt stadig mer vekt man seg for å gå nye veier men at de har utarbeidet tre
Fra rapport til tour av Fiskeri- og havbruksnæ- for å gjøre den nye kunnska- metoder for rasjonell tørking
pen tilg jengelig og mulig å
som skal kunne fungere på
ringens forskningsfond. Etter
Å jobbe tett opp mot nærin- at først SINTEF hadde fått i innføre i bedriftene. alle anlegg. Et sentralt grep
gen og kommunisere FoU-re- oppdrag å effektivisere tør- — I stedet for bare å er å la fisken hvile utenfor
sultatene så godt som mulig kingen av klippfisk, bestemte sende ut rapporter eller tørkene i tre period er. I følge
holde tidkrevende semina- SINTEF skal det være mu-
rer, besøkte jeg og SINTEF lig å doble kapasiteten og
OCEANs Erlend Indergård samtidig halvere energibru-
hver eneste bedrift for å ken. — Selv om en del var
presentere prosjektet og skeptiske, opplever jeg at
diskutere hvordan man alle hadde utbytte av mø-
kunne gjøre seg nytte av tene, sier Jornet.
resultatene. Vi erfarte at alle — Det er veldig viktig at
kjente seg igjen ut fra egne publiseringen av resultatene
behov og opplevde fruktbare ikke bare skjer i form av en
diskus joner rundt bordet, forskningsrapport som et få-
sier Lorena Gallart Jornet. tall leser. Man må prøve å nå
I SINTEF-rappor ten poeng- bredt ut, og gjøre det tilgjen-
teres det nettopp at de 22 gelig slik at ikke hver enkelt
tørkeanleggene langs kysten må lete lenge for å finne frem
i det store og hele er ulike, selv, kommenterer Austnes.
«Rasjonell klippfisktørking»
hadde et budsjett på 7 mil-
lioner, og så har man i tillegg
«Så mye hadde jeg. Så mye brukt 365.000 kroner på
ga jeg bort. Så mye hadde jeg formi dlingen. Arbeidet med
igjen.» Brukt salt kan sikkert tørkeprosessene og de man-
tilbakeføres til havet uten å ge møtene med aktørene har
gjøre store skaden. Samtidig er blant annet ført til at FHF nå
det brukt ressurser på å hente finansierer et nytt prosjekt
det ut av berg og sjø. I hvilken som skal vurdere hvordan
grad er gjenbruk mulig? (Foto:
Lorena Gallart Jornet, FHF) nye CO2-tørkesystemer

"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2017 165