Page 78 - Norsk Fiskerinaering
P. 78
den totale eksportverdien. Rett nok har
sildefiskeriene rundt øya alltid variert, og
de beste feltene har flyttet på seg. Tidlig
på 1900-tallet foregikk det meste av
fisket nordvest for Island. Siden flyttet det
seg østover og sørover. Denne utviklin-
gen kan vi også finne spor av på land.
Det ble bygget sildemelfabrikker langs
hele kysten. Mange av dem ble nedlagt
etter kort tid, ja av og til bare etter et par
år. Sildefisket sviktet for alvor tidlig på
1960-tallet og har siden aldri tatt seg helt
opp igjen.
De pelagiske fiskeriene består ikke
bare av sild. Siden «sildeår ene», som
perioden før silda forsvant ofte kalles, har
man fisket mange andre pelagiske arter.
Først mye lodde, som enten ble rundfryst
eller gikk til oppmaling, og siden kolmule.
De senere årene har flåten også fisket
mye makrell, noe som irriterer mange i
Norge.
Den pelagiske fisken går enten til kon-
sum eller til produksjon av mel og olje.
Det har vært investert betydelige beløp
i konsuman legg og produksjonslinjer,
samtidig som antall anlegg har gått jevnt
nedover. I 1990 var det 34 pelagiske
konsumanlegg på Is land, i 2002 24 og i
2014 bare 12.
Økt spredning i torskefiskeriene og
mer fokus på eksport av fersk fisk, samt
De fleste fiskemelfabrikkene er lokalisert på østkysten. Her ser vi tårnene til Sildarvinnslan sterk strukturering i pelagisk sektor har
i Norfjordur, der tettstedet Nes kaupstadur ligger. Sildarvinnslan disponerer den klart største altså preget utviklingen i fiskerinæringen
andelen av pelagiske kvoter på Island, og er kontrollert av Samherji. på Island.
78 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2016
