Page 77 - Norsk Fiskerinaering
P. 77

Utviklingen







                                                 på Island











         Pelagiske fiskearter betyr fortsatt mye for fiskerinæringen på Island, selv om silda aldri har vunnet tilbake samme posisjon som før silde-
         bestanden i nordøst-atlanteren kollapset på 1960-tallet. I dag skjer det meste av fisket og produksjonen av sild øst på Island.




                                             toren og hvilke trender bransjen står   eller fryst, og bearbeidingen skjer langs
                                             overfor. Det bildet som tegnes er både   hele kysten. Tidligere ble det meste av
                                             lovende og litt skremmende.         torsken, hysa, seien og ueren fisket
                                                                                 av relativt små båter. Fisket var svært
                                                                                 sesongpreget, og det meste kom på land
                                                                                 i løpet av årets fire-fem første måneder.
                                             Markedskreftene styrer              I fiskeværene var det livlig aktivitet fra
                                                                                 januar til mai. Resten av året lå båtene
                                             Det er store forskjeller på den måten   stort sett ved kai, og i høstmånedene
         DET ER NOK MER med skrekk enn       Norge og Island driver sine fiskerier. I   frem mot jul besto det meste av arbeidet i
         glede at folk på Island kan observ ere at   Norge har politikerne pålagt fiskerinærin-  vedlikehold av bruk og anlegg.
         bankene er i ferd med å bli akkurat som   gen å sikre bosettingen og sysselsettin-  Etter hvert økte kravet om mer helårig
         før krisen i 2008. Bankkollapsen for snart   gen langs kysten. På Island er det først   drift. Fiskebåtene ble større, og den tek-
         ti år siden var en ellevill historie. De mest   og fremst markedskreftene som styrer.   nologiske utviklingen ga hekktrålere som
         innflytelsesrike banksjefene sitter fortsatt   Rett nok blir kys tflåten prioritert i en del   kunne fiske mer økonomisk enn før. Økte
         i fengsel, og driver sine private virksom-  sammenhenger for å støtte utviklingen i   krav til kvalitet gjorde at mer av fisken
         heter derfra. Men mange av bankdir-  svake kystdistrikter, men ikke på lagt nær   måtte ilandføres fersk, og bearbeidings-
         ektørene som deltok på den ville ferden   så mye som i Norge. På Island er det   tiden måtte reduseres. Nye transportløs-
         frem til boblen sprakk høsten 2008, er i   først og fremst økonomien som styrer.   ninger førte samtidig til at markedet for
         høyeste grad også med på dagens utvik-  Noe annet valg har man i realiteten ikke.   fersk fisk kunne utnyttes bedre, noe som
         ling. Og den går dessverre i kjente baner.   Fiskerinæringen i Norge betyr lite i det   både ga høyere priser og lavere produk-
         Lønner og bonuser blir stadig høyere, og   totale bildet. På Island er næringen av-  sjonskostnader.
         det skjer mye som ikke tåler dagens lys.   gjørende for utviklingen av velferdssam-
         For folk flest er dette en kjent historie.   funnet, og må drives på en måte som gir
         Det er all grunn til å være bekymret for   størst mulige inntekter og lavest mulige
         fremtiden.                          kostnader.                          Sild, lodde og makrell
           Men ikke alt er negativt. Et fint trekk er   Torsken er det viktigste fiskeslaget   Siden slutten av 1800-tallet har silda
         at bankene nå har begynt å lage grun-  og står for hele 30 prosent av den totale   vært av stor betydning for Island. På det
         dige analyser av utviklingen i fiskerisek-  eksportverdien. Torsken blir tørket, saltet   meste sto silda for nesten 50 prosent av



                                                                                    "Norsk Fiskerinæring"  nr. 2 - 2016  77
   72   73   74   75   76   77   78   79   80   81   82