Page 73 - Norsk Fiskerinaering
P. 73

For 11-12 år siden var Marian den nye
           fisken, her presentert på egen stand i 2005
             og klar til å innta dagligvarehandelen i
         Nor den. Så ble produktserien likevel bare en
          parentes og et eksempel på at blått og grønt
            ikke trenger bety suksess. (Foto: Thv jr.)

         kvenser» som trygg mat, antibio tikabruk
         og fiskesykdommer. I senere tid har det
         skjedd mye på denne fronten også i sjø-
         matsektoren, og det er veldig positivt. Da
         Tine gikk inn på marint var den marine
         næringen skeptisk, men vi opplevde at
         de endret holdning til Tine og så på oss
         som kompetente og at vi hadde noe å
         bidra med, svarer Falkfjell i Tine, som
         har en litt annen oppfatning av hva som
         skjedde med Marian.
           — Hvorfor ikke Tines fellessatsing
         med Norway Seafoods ble en suksess?
         Tja, det har en sammensatt forklaring.
         Produktene hadde kort holdbarhet ute i
         butikk som gjorde forbrukerne skeptiske,
         og kanskje var ikke produktene gode nok
         heller, er svaret fra Tine-direktøren, som
         ikke kommenterer om det er aktuelt å   samt utlisensiere patentert emulsjon med   eier i Lofotprodukt, og de var godt synlige
         prøve noe lignende igjen.           omega-3, svarer Falkfjell. På egen hånd   da man åpnet et ganske blågrønt mål-
           — Hva med biomarine Maritex i     har Tine utviklet yoghurt med Omega-3   tidshus i Stavanger  i 2009. Der holder
         Vesterålen. Hvorfor gikk dere inn, og   og har gjort seg erfaring med Omega-3   Tine FoU hus fremdeles.
         hvorfor gikk dere ut?               i brød, bakverk, kjøttfarse og fiskekaker.
           — Omega-3 er svært viktig i kost-  Tine har også utviklet fiskepølse, men et
         holdet, og har stor omsetning interna-  annet og mer renskåret utviklingsprosjekt
         sjonalt. Inngangen var at Tine med sin   gjorde adskillig mer av seg.   Måltidets ganske
         tilgrensende kompe tanse kunne verdiøke   — Dere var svært involvert i lakse-
         satsingen.  Vi hadde god tilgang på torsk   produktet Salma, men trakk dere ut   grønne hus
         og torskelever i Lofoten: kontroll med   etter at Salma var blitt en landskjent   Måltidets hus i Stavanger var utvilsomt
         råstoffet, mye ferskt råstoff og muligheter   merkevare, men før noen i realiteten   en annen satsing som sto i det blågrøn-
         for å optimalisere hele verdikjeden fra   tjente penger. Hvordan ser Tine på   nes tegn. I og med at tomten ble sprengt
         fangst til ferdig olje. Tine så også mulig-  Salma-his torien i dag, og hva var   ut, bygnin gen reist og snoren klippet av
         heter for å bruke dette i egne produkter,   egentlig Tines bidrag?      Ingrid Espelid Hovig, er dette kanskje det
                                               — Tine bidro med kompetanse på    mest håndfaste eksempelet på blågrønt
                                             forskning og utvikling, merkevar ebygging,   samarbeid. Her skulle grønne Tine, dyp-
                                             salg, produksjon, hygiene, produktkvali-  blå Blue Planet, blå og grønne Nofima
                                             tet, emballering og logistikk. Vi viste her   Norconserv, temmelig blå EWOS Innova-
                                             at man ved å bruke vår kompetanse på   tion, ganske blågrønne NCE Culinology,
                                             grønn side, kan gå inn på foredling av   blålige Biomarin Vekst, den åpensinnede
                                             fisk. Sammen med aktører i blå sektor   Stiftelsen for Norsk Matkultur og flere
                                             skapte vi et produkt og en merkevare   andre virksomheter myldre fargerikt
                                             som da den ble lansert hadde dokumen-  sammen og gjerne dele gode ideer og så
                                             terte og unike kvalitetsfortrinn.   frøene til grenseoverskri dende prosjekter
                                               — Kan Fjordland regnes som et blå-  i den felles kantinen.
                                             grønt prosjekt?                       Syv år etter står huset, og det myldrer
                                               — Absolutt. Fjordland dekker mid-  og det skapes. Men de blå og grønne trå-
                                             dagsretter som består av både fisk,   dene tvinnes kanskje ikke sammen i den
                                             grønt, kjøtt og meieri, svarer Falkfjell.   grad det ble forespeilet. Dette bekrefter
                                             Tine har som kjent også vært betydelig   Tines Falkfjell.
                                                                                   — Det ligger til rette for blågrønt
                                                                                 samarbeid, særlig mellom Nofima og
                                                                                 Tine FoU, og ved samarbeid mot Gas-
                                                                                 tronomisk Institutt. Tine er per i dag ikke
                                             Konserndirektør utvikling, Lise Falkfjell,   på marint, og derfor fungerer huset heller
                                             i Tine mener samvirke giganten fremdeles   ikke i form av mange blågrønne prosjek-
                                             har kompetanse som kan være interessant   ter. Men det fungerer som en arena for
                                             for aktører på sjømatsiden. Og at Tine-eide
                                             Fjordland på sitt vis byr på blågrønne retter   måltidssamarbeid. Det kan også fungere
                                             fremdeles. (Foto: Tine)             inn mot marint hvis Tine på et senere



                                                                                    "Norsk Fiskerinæring"  nr. 2 - 2016  73
   68   69   70   71   72   73   74   75   76   77   78