Page 74 - Norsk Fiskerinaering

LA OSS STARTE MED selvfølgelighe- så i praksis. Ingen kan investere titalls,
tene. ja hundrevis av millioner kroner i båt og
Det norske kvotesystemet er utviklet bruk uten å vite at man har noe å fiske
over flere tiår og i et tett samspill mel- på i årene som kommer. Naturens luner
lom politikk, byråkrati og næring. Lite lar seg ikke kontrollere. Men retten til å
— om noe — er overlatt tilfeldighetene. fiske og den andelen man besitter av
Systemet er tilpasset politiske ønsker totalkvotene må i praksis gjelde for flere
og mål, forvaltningsmessige utfordringer år frem i tid.
og næringens ønske om likebehandling, Verden står ikke stille. Teknologiske
forutsigbarhet og lønnsomhet. Mange fremskritt, utvikling av nye redskaper,
kloke hoder har bidratt. Fiskeriforvaltere bedre elektronikk og bedre båter gir økt
fra hele verden kommer til Norge for å se effek tivitet. På dette området kan få, om
og lære. I det store og hele fungerer det noen næringer, konkurrere med fiskeri-
norske kvotesystemet aldeles utmerket. ene. Produktivitetsveksten har vært
I realiteten er det ikke så mange måter enorm. Fangstkvan tumet per fisker har
å gjøre det på, særlig ikke om systemet økt fra ca. 75 til nesten 250 tonn de siste
skal tilfredsstille Stortingets fiskeri- og 25 årene. Så lenge fiskebestandene
distriktspolitiske målsettinger. Fisk er en er optimalt utnyttet, betyr det at antall
begrenset ressurs og den teknologiske fiskere og fartøyer gradvis må reduseres
utviklingen har for lengst løpt fra drøm- for å balansere fangstkapasiteten mot
men om åpen allmenning. Fiskeriene må ressursgrunnlaget. På en eller annen
følgelig adgangsbegrenses. Alle forslag måte må altså kvotesystemet gjøre det
om noe annet kan Eidesenutvalget legge mulig å redusere antall aktører. I Norge
nederst i en skuff, hvilket det for lengst har dette skjedd ved hjelp av ulike kon-
har gjort. Olympisk fiske har vært prøvd demnerings- og strukturordninger, på
i mange land. Konklusjonen er klar. Det 1980-tallet finansiert av staten, siden av
fungerer ikke, uansett hvor mye man næringen selv. Dagens strukturordninger
periodiserer. Selv i USA — liberalismens for kystfartøy med hjemmelslengde over
høyborg — er denne måten å regulere 11 meter ble etablert i 2004. Året et-
på for lengst avviklet. Også dette har ter, i 2005, ble enhetskvoteordningene i
selvfølgelig Eidesenutvalget notert seg havflåten konve rtert til en tilsvarende ord-
med store bokstaver øverst på blokka. ning. Ved å tillate kjøp og salg av kvoter,
Dermed er det ingen vei utenom et har antall fartøyer blitt kraftig redusert i
system basert på konsesjoner og delta- alle flåte grupper.
keradganger. Det er ikke plass til alle, Kort oppsummert; vi trenger et
og staten må best emme hvor mange kvotesystem basert på deltaker adgang,
som skal få slippe til, og eventuelt hvem. forutsigbare kvoteandeler på fartøynivå
Sys temet må også være forutsigbart. I og med åpning for å samle flere kvoter Hjulet er oppfunnet
det ligger at tildelte re ttigheter må ha en på en båt. Med andre ord; stort sett slik vi Eidesenutvalget trenger altså ikke å
viss varighet — om ikke strengt juridisk, har det i dag. oppfinne hjulet på nytt. Rett nok kan den
pressemeldingen tidligere fiskeriminister
Elisa beth Aspaker sendte ut i forbindelse
med oppnevningen av utvalget i juni i fjor,
virke litt forvirrende. Her sier hun:
«Hvis vi retter blikket fremover har
vi to alternativer. Vi kan enten fortsette
som nå, og med jevne mellomrom øke
kvotetakene og bøte på den manglende
fleksibiliteten gjennom lapping og enkelt­
stående nye ordninger. Eller vi kan gjøre
en grundig vurdering av hele kvotesyste-
met for å se om det kan finnes alternative
modell er som både kan legge til rette for
god lønnsomhet for flåten og økt fleksibi-
litet for aktørene. Det ansvarlige valget er
å gjøre det siste!»
Underforstått ønsker altså fiskeriminis-
teren at Eidesenutvalget må komme opp
med et helt nytt og alternativt forslag til
dagens kvotesystem. Hva det skal være
har vi vondt for å se. Åpen all menning
eller olympisk fiske er som sagt uaktuelt.
Likeledes et adgangsregulert fiske uten
Den åpne allmenningen er historie. Et system uten adgangsreguler ing og fartøykvoter er forutsigbare kvoteandeler og en eller
svært vanskelig å tenke seg. Det betyr at fisken i alle kommersielt viktige bestander vil ha et annen form for strukturering. Det Aspa-
fartøynavn på sporen.

74 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2016