Page 71 - Norsk Fiskerinaering

Noen, ganske mange faktisk, spiser også over 6,7 kilo sjømat i året. Nå anbefaler også
helsemyndighetene i USA å øke inntaket kraftig.

er i vinden, forteller fiskeriråd Hoel, som opp igjen. Dette har å gjøre med at kok-
regis trerer stor interesse for sunn mat og kemiljøene er mer opptatt av smakspro-
mye sjømat på restauranter i hovedsta- fil, særegenheter og differensiering.
den. Der diskuteres ikke bare utsiktene Samtidig har makrell vært å regne som
av dem er villige til å betale for det de til ny handel savtale med EU, men også trashfish eller utkastfisk, og denne kate-
koster — særlig snøkrabben, og at det USAs egen genmanipulerte laks. Etter at gorien er det blitt litt in å ta vare på. Det
er en vei vestover dersom det norske det amerikanske matvaretilsynet (FDA) blir ikke store volum av det, men står for
snøkrabbefisket tar seg opp. Avslutnings- i høst godkjente Aquaboun tys genmani- en dreining av oppmerksom heten som i
vis er det vel så inter essant å se på visse pulerte laks, har en koalisjon av frivillige hvert fall vi ønsker å ta tak i, sier Sund-
utviklingstrekk som til og med kan beteg- organi sasjoner gått sammen om å sak- heim, som bekrefter at bærekraft — altså
nes som generelle. Vi kan ta utgangs- søke myndighetene. Egil Ove Sundheim sustainability — brukes jevnt og trutt for å
punkt i hva Marine Harvests Nattero ser melder om at Amerikas egen «franken- få forbrukerne til å velge sjømat.
på som hovedtrender: fish» rett og slett nyter stor «upopulari- — Skepsisen til antibiotika har kom-
— Kundene er ute etter enkel tilbered- tet», og at den norske laksen ikke trenger met sterkt det siste året og blitt en veldig
ning, ferske produkter og informasjon om å frykte sin posisjon i markedet på grunn viktig driver i laksemarkedet i mange
det de kjøper, sier han. Det siste — øn- av den gigantiske nykommeren. Også butikk-kjeder. Samtidig hører det inn i et
sket om informasjon — er også et uttrykk oppsvinget for makrell kan delvis ses større bilde, der ikke minst kjøttindus-
for at bevisstheten om både miljøsiden på som et uttrykk for økt bevissthet og trien har hatt store utfordringer og bygd
og helsevirkning er en faktor som slår ut. miljøforståelse. opp skepsis blant forbrukerne over tid.
— Dette er et marked i rask vekst, — Makrellen har ikke vært godt ivaretatt Dermed har bærekraft og naturlig blitt
med store muligheter. Helse og sunn mat her borte, men ser ut til å ha kommet noen av de sterkeste driverne, som virker
innen både hvit fisk og lakseprodukter
og der Norge har en god standing, sier
Sundheim i Sjømatrådet. I år vil han
bruke 14,3 millioner på markedsføring av
laks, 1,5 millioner på «Fjord Trout», 2,5
mil lioner på hvitfisk og en million kroner
på «Mackerel-Battle USA». I tillegg er det
satt av midler til markedsundersøkelser
på salt fisk/bacalao.
Ønsket om å spise mat som fremmer
helsen har vært en varig trend, og i vinter
kom altså myndighetene i USA med nye
kostholdsråd som anbefaler å spise fisk
minst to ganger i uka. Det høres ikke så
dramatisk ut, men innebærer en dobling
fra den fronten. Dersom den jevne ame-
Antibiotika eller ikke? Genmodifisert eller ei? Norsk laks og ørret tjener på sin kvalitet og sin rikaner virkelig følger opp, ender verdens
historie sammenlignet med mye annen oppdrettsfisk - og på muligheten til å kunne merke varen største økonomi flere hakk opp på listen
som antibiotikafri. Her et eksemplar av den genmodifiserte superlaksen til Aquabounty. neste gang.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2016 71