Page 77 - Norsk Fiskerinaering
P. 77

men at lønnsomheten omsider er kommet
         opp på samme nivå som i annen landba-
         sert nær ingsvirksomhet. Om dette stem-
         mer, er det tvilsomt om stortings flertallet
         ønsker mer strukturering enn det som må
         til for å opprettholde dagens lønnsomhet.
         Uansett er det fortsatt mye å gå på i de
         fleste fartøygruppene før strukturmulighe-
         tene er fullt utnyttet.
           Hva Eidesenutvalget måtte lande
         på av anbefalinger om strukturk voter,
         tidsbegrensning, kvotetak, kvotefleks,
         avkortningsregler, geografiske bindinger,
         rederikvoter og mer fleksibilitet i sys temet,
         vil langt på vei være bestemt av medlem-
         menes politiske vurderinger og priorite-
         ringer. De av medlemmene som mener
         det er fornuftig å maksimere den faktiske
         ressursrenten i flåteleddet for beskatning,
         vil argumentere for løsninger som gir mer
         struk tur og størst mulig lønnsomhet. De
         som mener at ressursrenten bør materiali-
         sere seg i form av flere fiskere og fiske-
         båter, vil gå for løsninger som begrenser
         muligheten for mer strukturering.
           Å fjerne strukturordningene helt er
         uansett ingen god ide. Vi trenger et sys-
         tem som gjør det mulig å redusere antall
         aktører i takt med effektivitetsøkningen.
         Men det må være mulig å fjerne mye av
         den «støyen» i næringen som alltidt er
         knyttet til kvote tak. Debattene raser stadig
         heftigere for hver gang det er ak tuelt å
         heve kvotetakene. Vi har foreslått det før,   Danskene tillater vesentlig høyere kvotekonsentrasjon i havflåten enn vi gjør i Norge. Samtidig
         og gjør det gjerne igjen. Myndighetene   har de et veldig fleksibelt system for bytte og utleie av kvoter i kystflåten. Vi antar at Eidesen-
         bør bestemme at alle kvotetak skal ligge   utvalget drøfter mulighetene for å innføre et tilsvarende system i Norge.
         fast inntil en viss prosentandel av fartøy-
         ene i en gruppe er fullstrukturert. Da vet
         all hva som må være på plass før det er   i realiteten en straff for å effektivisere.   praktisk mulig i Norge, overlater vi til Fis-
         aktuelt å øke et kvotetak.          Alle slike ordninger bør fjernes. Vi mener   keridirektoratet å avgjøre. Med visse krav
                                             også at regelverket for kjøp og salg av   om «driveplikt» — vi ønsker jo ikke kvo-
                                             kvoter bør gjelde likt over hele landet.   teeiere som sitter på land med dinglende
         Look to Denmark                     Alle geografiske bindinger bør fjernes.   bein — bør et slikt system kunne tilfreds-
                                             Spørsmålet om rederikvoter går i prin-
                                                                                 stille de fleste krav til fleksibilitet. Da kan
         Størrelsen på kvotetakene og fordelingen   sippet ut på om man skal ha kvotetak   man leie kvoter for å «prøve seg frem»
         av kvoter på de ulike fartøygruppene   per fartøy, per rederi eller som i dag —   i et fiskeri, relativt fritt kunne justere ak-
         er utelukkende et politisk anliggende.   begge deler. Også dette er ren politikk.   tivitetene opp og ned fra det ene året til
         Beregninger fra Statistisk Sentralbyrå, og   Rederikvoter gir færre fartøyer og økt   det andre eller gå for spesialisering ved
         som vi kommenterte i forrige nummer av   lønnsomhet. Langt på vei er altså dette et   utelukkende å konsentrere seg om ett fis-
         «Norsk Fiskerinæring», viser at det er en   spørsmål om «lys i husan» kontra større   keri. Uten å kjenne det danske systemet
         svært lang vei å gå om politikerne virkelig   tall på bunnlinjen. Hva ti medlemmer av   i detalj, kan det virke som en god løsning
         ønsker å maksimere ressursren ten. Det   Eidesenutvalget måtte mene om dette   for å oppnå den fleksibiliteten som sav-
         vil gi en helt annen fiskeflåte enn i dag,   er egentlig ikke mer interessant enn hva   nes i det norske kvotesystemet.
         og en struk tur som neppe er tilpasset   ti tilfeldige personer langs kysten måtte   I og med at ett av møtene i Eidesen-
         Stortingets ønske om å skape størst   mene. Vi er av den op pfatning at det bør   utvalget ble lagt til Køben havn, tipper
         mulig verdiskaping av den fisken vi tar på   åpnes for rederikvoter.    vi at medlemmene er godt informert om
         land. Og det vil i alle fall ikke harmonere   Så mener vi at kvotesystemet bør   hvordan det danske systemet fungerer.
         med målsettingen om at fiskerinæringen   gjøres mer fleksibelt. Det er alt for mange
         skal sørge for flest mulig «lys i husan».   båser og alt for høye vegger. Her kan det
         Derfor forventer vi ingen anbefalinger fra   kanskje være en ide for Eidesenutvalget
         utvalget om hva kvotetakene bør være.   å se til Danmark, der fiskerne har stor   Behold tidsbegrensning
         Men det ville som sagt vært en stor fordel   frihet til å leie ut eller bytte kvoter seg   Eidesenutvalget er spesielt bedt om
         om utvalget kunne foreslå «spilleregler»   imellom gjennom året.  1. januar nullstil-  å vurdere om strukturkvoter bør være
         for hvordan takene skal endres.     les systemet, og alle starter på nytt med   tidsbegrensede eller ikke. I praksis, og
           Avkorting ved omsetning av kvoter er   de kvotene man har. Hvorvidt dette er   dersom myn dighetene holder fast ved



                                                                                    "Norsk Fiskerinæring"  nr. 4 - 2016  77
   72   73   74   75   76   77   78   79   80   81   82