Page 78 - Norsk Fiskerinaering

sursrenten. Det har Statistisk Sentralbyrå
aller ede gjort, og landet på 8-10 milliar-
der kroner per år. Det er vi ikke i nær-
heten av i dag, og dit er det heller ikke
politisk ønskelig å komme. Ser vi flåten
under ett har den faktiske re ssursrenten
de siste 5-6 årene ligget på pluss/minus
null. Det betyr at lønnsomheten i fiske-
flåten er omtrent på samme nivå som
i annen landbasert virksomhet. Det er
imidlertid store variasjon er flåtegruppene
i mellom. Mye tyder på at både ringnot
og tors ketrål har hatt vesentlig bedre
lønnsomhet enn normalt, med andre ord
en betydelig faktisk ressursrente. Eide-
senutvalget bør følgelig fremskaffe tall for
den faktiske ressursrenten i de ulike flå-
tegruppene de senere årene, og vurdere
om det kan være grunnlag for å innføre
ressursrenteskatt i de mest lønnsomme
delene av flåten.
Vi tror Eidesenutvalget vil konkludere
med at tiden er kommet for ressurs-
Kjersti Vartdal (bildet) i Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) er med i sekretariatet renteskatt i deler av havflåten. Den bør
for Eidesenutvalget. Der finner vi også Jan Fredrik Danielsen fra samme departement, legges på rederienes overskudd, akkurat
Torgeir Johnsen fra Finansdepartementet og i en litt friere rolle, Peter Gullestad fra som i oljenæringen. I så fall, og om Stor-
Fiskeridirektoratet. (Foto: Thv jr.) tingsflertallet er enig, hvilket vi tror det
vil være, er veien kort til et nytt ekspert-
utvalg. En rekke juridiske og praktiske
at alle strukturkvoter skal falle tilbake rammebetingelser vil det i øyeblikket forhold må jo utredes grundig før res-
til gruppene de kommer fra, spiller det være åpenbart uheldig å endre på dette sursrenteskatten blir innført. Vi ser også
neppe så stor rolle hva man velger — i regelverket. for oss en heftig debatt om hvordan man
alle fall ikke i de flåtegruppene som skal beregne ressursrenten i fiskeflåten,
har strukturert mest. I dette spørsmålet herunder hva som bør aksepteres av
har det dessverre op pstått mye politisk lønnsomhet før det kan kalles en «super-
prestisje. I ettertid kan vi konstatere at Skatt på ressursrenten profitt».
Svein Ludvigsen gjorde en tabbe ved å Så til det punktet som sannsynligvis vil
holde Stortinget utenom da han innførte få størst oppmerksomhet når utvalget
evigvarende strukturkvoter i 2005. Da legger frem sin innstilling i slutten av
Arbeiderpar tiet kom til makten samme september — skatt på ressursrenten. Legitimitet et nøkkelord
høst, gikk fiskeriminister Helga Peder- Dette behandlet vi relativt grundig i for- Med det spinkle resultatet av Tveter-
sen umiddelbart i gang med å rever- rige nummer av bladet, og vi skal ikke åsutvalget friskt i minne kan det være
sere beslutningen. I overskue lig fremtid gjenta oss selv. De fleste, og helt sikkert fristende å spørre hva man egentlig skal
vil det ikke være mulig å samle tverrpo- også flertallet i Eidesenutvalget, vil mene med Eidesenut valget. Den politiske viljen
litisk enighet om «evigvarende» kvoter. at en eventuell superprofitt i fiskeflåten til endringer i fiskeripolitikken er jo i dag
Dette står likevel som et ønskepunkt i bør beskattes ekstra. Om fiskbåtrederne nærmest ikke-eksisterende. Dessuten er
regjeringserklæringen til Høyre og FrP, tjener seg styrtrike på retten til gratis å det norske kvote systemet som sagt utvi-
og forklarer hvorfor Eidesenutvalget utnytte felles naturressurser, er det bare klet over mange tiår og basert på et stort
er bedt om å uttale seg. Regjeringen rett og rimelig at samfunnet får sin del av antall skjøre kompromisser. På mange
håper sik kert på en klar anbefaling om kaka. Så enkelt er det. måter er det et minste felles multiplum av
at «evigvarende» vil være fornu ftig. Stortingsflertallets ønske er at ressurs- politiske og næringsmessige ønsker og
Mange løsninger er mulig. Vi tror renten skal ligge igjen langs kysten i form krav. Mye prestisje er knyttet til resulta-
den beste er å beholde regel verket av arbeidsplasser og bosetting. Dersom tet. Det gjelder ikke bare spørsmålet om
som det er. Ulike mellomløsninger kan det viser seg at strukturprosessene har «evige» eller tidsbegrensede struktur-
tenkes, f.eks. at en viss prosentandel gått så langt at det faktisk har oppstått en kvoter, men også kvotetak og kvotefor-
av strukturkvotene gjøres tidsubegren- superprofitt, er en mulig løsning å rever- deling, for å nevne noe. Kompleksiteten
sede eller at tidshorisonten økes med sere prosessen, dvs. å tildele så mange og mangelen på fleksibilitet skyldes langt
noen år. Både i forhold til debatten om nye konsesjoner og deltaker adganger at på vei fiskernes ønsker om millimeter-
skatt på ressursrenten og opp mot det denne superprofitten forsvinner. Norges rettferdighet, samt en nesten grenseløse
faktum at fisken i havet eies av felles- kystfiskarlag mener at man bør overføre fantasi til å omgå regelverket. Å tette
skapet, mener vi det er mest ryddig kvoter fra trålerne til kystflåten, noe som smutthull er dessverre utgangspunktet
at strukturk voter er tidsbegrensede. I vil ha samme effekt. Vi tror ikke Eidesen- for alt for mange paragrafer.
prinsippet bør jo ikke fiskere betale res- utvalget vil konklu dere slik. Sjansen for at Eidesenutvalget lider
sursrenteskatt på kvoter de har kjøpt. Utvalget har fått i oppdrag å synlig- samme skjebne som Tveteråsutvalget er
Også ut fra ønsket om forutsigbare gjøre størrelsen på den potensielle res- definitivt til stede. Noe har man forhå-

78 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2016