Page 141 - Norsk Fiskerinaering

HISTORISKE

Fiskerifolk

Christian Campbell Andersen (1860-1927):

Repslager, fabrikkeier, organisasjonsmann og politiker

Produksjon av tråd, tau, garn og nøter — og ut- finne seg en levevei på land, inn i farens forretn ing. Han
vikling av ny redskap — var avgjørende for at og i 1875 kjøpte han et vel- startet som lærling for å bli
fiskerinæringen i Norge skulle vokse og komme etablert og velrenommert rep- fagmann — svenn først og så
slageri — et slett ikke uvanlig
repslagermester. I 1888 dro
videre på slutten av 1800- og begynnelsen av skifte i en sjømannskarriere. han til England og Skottland
1900-tallet. Vi vet i dag alt for lite om denne med statlig håndverkersti-
viktige lever andørindustrien. Men vi vet at pend for å lære produksjon av
Bergens-miljøet førte an. Og i Bergen sto Chris- ståltrådtau.
I Jan Andersens tid som
tian Campbell Andersen først. Nordnæshaugen bedriftseier skjedde ingen
repslageri gjennomgri pende endringer

Christian så dagens lys 14. Faren til Christian gjorde Denne reperbanen var blitt i driften, og hans reperbane
desember 1860. Faren, Jan karriere til sjøs, ble skipper- etablert i 1805. Peter Lexau lå ikke i fronten teknologisk.
Andersen, var skipskaptein, borger og fikk skippersertifikat Grieg jr. som ble eier i 1869, Hestevandringen forble den
og moren Mette Bolette 26 år gammel. I 1862 ble han døde i 1875, og samme år viktigste kraftkilden siden det
Campbell. Ingen ringere enn fører av barken «Minerva», solgte hans fore ldre reper- var forbud mot dampmas-
Henrik Ibsen forfattet sang til som han eide part i. Fra 1867 banen til Jan Andersen for kiner i byen. Spinningen av
foreldrenes bryllupsfest 25. førte han den dobbelt så sto- 13.000 spesidaler, eller den hampen skjedde for hånd.
september 1856. Ekteparet re barken «Gustav Adolph», gangen 52.000 kroner. For Riktignok leide han fra 1878
fikk sønnen Jan Teodor i som han også hadde eierpart familien innebar dette et godt et tilleg gsareal for å utvide
1857. Så fulgte datteren Jo- i. Samme år skaffet han seg steg opp på samfunnsstigen, produksjonen, men noen ek-
hanne Margrethe i 1859, og en mer standsmessig bolig i og huset i Haugeveien 40 i spansjon av betydn ing førte
i 1860 og 1863 ble sønnene Lille Øvregaten 6. tilknytning til reperbanen var ikke dette til. Noe av forkla-
Christian Fredrik og Johan Ungene fikk tidlig smake langt større og staseligere ringen kan ligge i at markedet
Henrik født. Bare Christian på sjømannslivet til faren. enn boligen i Lille Øvregaten. krympet. Overgangen fra seil
Fredrik Lund fikk ved dåpen Åtte år gammel fulgte Chris- Kjøpet av reperbanen kull- til damp medførte redusert
det mer fornemme etternav- tian sammen med moren og kastet Christians planer om etterspørsel etter tråd og
net, Camp bell Andersen. søsteren faren på langfart like examen artium og teologiske
Sine første leveår tilbrakte til India. Foreldrene sørget studier. I 1876 fullførte han
Christian i huset til bestemo- for at turen ikke gikk ut over middelskolen. Deretter sluttet
ren i Baneveien 27. Dette skolegangen, og en gammel skolegangen, og han gikk
var intet fasjonabelt strøk. bibel gjorde så sterkt inntrykk
Da bestefaren døde høs- på gutten at han ønsket å bli
ten 1834, satt bestemoren, misjonsprest. Planene om
Johanna Dorothea, igjen med prestekar riere på misjonsmar-
fem barn og ventet det sjette. ken svant raskt. I 1874 måtte
Hun fikk sitte i uskiftet bo og nemlig faren gi seg på sjøen
oppnådde i 1837 handelsbor- etter å ha blitt rammet av en
gerskap ved kongelig bevil- slem febersykdom på en ny
ling. Samme år solgte hun reise til Østen. Nå ville han
boligen i Ytre Markevei og
flyttet med ungene til Bane-
veien 27. Det skaffet henne
700 spesidaler netto (4.800 Tyskebryggen i 1920. Christian
Campbell Andersen kjøpte
kroner) — et brukbart bidrag eiendom men Bellgaarden 1
til livsoppholdet for seg og midt på brygga alt i 1898, og
un gene. Det var godt to både virksomhetene hans hadde
i mor og barn. utsalg, lager og kontor der.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2017 141