Page 143 - Norsk Fiskerinaering
P. 143

bell Andersen for retten flere
                                                                                          ganger for å få frigjort arealer
                                                                                          langs Haugeveien. Kommu-
                                                                                          nen seiret et par ganger, men
                                                                                          fikk ikke frigjort tilstrekkelig
                                                                                          areal til utbygging av trikkelin-
                                                                                          jen til Nordnes. Til slutt hadde
                                                                                          kommunen valget mellom å
                                                                                          ekspropriere eller få til et for-
                                                                                          lik. Med trusselen om ekspro-
                                                                                          priasjon som riset bak speilet,
                                                                                          ble det oppnådd en løsning
                                                                                          som begge parter kunne leve
                                                                                          med. Hovedresultatet var at
                                                                                          reperbanen skulle nedleg-
                                                                                          ges og bygningene rives av
                                                                                          eieren og fjernes. Dette skulle
                                                                                          skje innen to år fra vedtaket
           Hovedpersonen i denne artikkelen holdt seg stort sett i Bergen. Faren hadde fått det staselige huset i    i Bergen bystyre i februar
           Haugeveien 40 på kjøpet da han satset på repslageriet. Siden ble det mye virak rundt resten av eien-  1916. Campbell Andersen
           dommene, men huset ble beholdt.                                                fikk 115.000 kroner i erstat-
                                                                                          ning på, men ønsket om å få
                                                                                          inn i avtalen at eiendommen
           sildegarn, I. & W. Stuart, og   repslageri, bakset i motvind.   274, mot 396 i 1885. Grun-  på Solheim skulle reguleres
           han bygde opp et nett av   Mange av dem bukket under.   nene til nedlegging var høyst   slik at han kunne bygge en
           agenter langs kysten. I 1898   I 1885 fantes det 16 repslage-  forskjellige.   ny reperbane der, måtte han
           kjøpte han en større eiendom   rier i Bergen, Årstad og Lak-                   oppgi.
           i Bellgaarden 1 på Bryggen,   sevåg. En tredel av bedriftene                     Dermed var det over for
           og her fikk reper banen og   i landet lå her, og sysselsatte                   mer enn hundre års repsla-
           Solheims Traadfabrik kontor,   i underkant av halve arbeids-  Under press      gervirksomhet i denne delen
           lager og butikk. Kombinas-  stokken i bransjen. I 1909   Reperbanen på Nordnes var   av byen. Noen ny reperbane
           jonen av egenproduksjon   var antallet sunket til 9 og   i en særlig utsatt posisjon, og   kom ikke utover plansta-
           og handel med importvarer   sysselsettingen redusert til   Bergen kommune dro Camp-  diet. Løsningen var slett
           var viktig for å hevde seg i
           konkurransen. Det viste seg
           dessuten fordelaktig for så
           vel engros- som detaljsalget å
           være synlig og tilgjengelig i et
           lokale sentralt i byen. Rundt
           to tredeler av hele omsetnin-
           gen var egenproduserte va-
           rer. Importvarene dominerte i
           den siste tredjedelen.  Tem-
           melig raskt ble trådfabrikken
           en hjørnestein i virksomheten
           med opp mot hundre ansatte.
           Reperbanen og forretnin gen
           på Bryggen hadde bare 40.
             Campbell Andersen var
           ikke den eneste repslageren
           som valgte å kombinere rep-
           slageriet med en trådfabrikk
           som også kunne produ sere
           og levere fiskeredskaper
           som garn, nøter og liner. Det
           samme gjorde Gert Meyer
           Bruun A/S, O. Nilssen & Søn
           A/S og Sunde & Hansen,
           senere Johan Hansen og
           Johan Hansens Sønner A/S.
           Uten tvil var dette med på
           å befeste disse Bergens-
           firmaenes posisjon som rikets   Campbell Andersen og hans ansatte visste å drive markedsføring! Mens Bergen markerte sin posisjon
           ledende fiskeredskapspro-  gjennom flere landsutstillinger i 1898, 1910 og 1928, mens den lenge planlagte for 1940 ble avlyst. Lenge
           dusenter. De som bare drev   etter krigen var selskapet aktivt med annonsering, blant annet i "Norsk Fiskerinæring" på 1960-tallet.



                                                                                    "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2017  143
   138   139   140   141   142   143   144   145   146   147   148