Page 143 - Norsk Fiskerinaering

bell Andersen for retten flere
ganger for å få frigjort arealer
langs Haugeveien. Kommu-
nen seiret et par ganger, men
fikk ikke frigjort tilstrekkelig
areal til utbygging av trikkelin-
jen til Nordnes. Til slutt hadde
kommunen valget mellom å
ekspropriere eller få til et for-
lik. Med trusselen om ekspro-
priasjon som riset bak speilet,
ble det oppnådd en løsning
som begge parter kunne leve
med. Hovedresultatet var at
reperbanen skulle nedleg-
ges og bygningene rives av
eieren og fjernes. Dette skulle
skje innen to år fra vedtaket
Hovedpersonen i denne artikkelen holdt seg stort sett i Bergen. Faren hadde fått det staselige huset i i Bergen bystyre i februar
Haugeveien 40 på kjøpet da han satset på repslageriet. Siden ble det mye virak rundt resten av eien- 1916. Campbell Andersen
dommene, men huset ble beholdt. fikk 115.000 kroner i erstat-
ning på, men ønsket om å få
inn i avtalen at eiendommen
sildegarn, I. & W. Stuart, og repslageri, bakset i motvind. 274, mot 396 i 1885. Grun- på Solheim skulle reguleres
han bygde opp et nett av Mange av dem bukket under. nene til nedlegging var høyst slik at han kunne bygge en
agenter langs kysten. I 1898 I 1885 fantes det 16 repslage- forskjellige. ny reperbane der, måtte han
kjøpte han en større eiendom rier i Bergen, Årstad og Lak- oppgi.
i Bellgaarden 1 på Bryggen, sevåg. En tredel av bedriftene Dermed var det over for
og her fikk reper banen og i landet lå her, og sysselsatte mer enn hundre års repsla-
Solheims Traadfabrik kontor, i underkant av halve arbeids- Under press gervirksomhet i denne delen
lager og butikk. Kombinas- stokken i bransjen. I 1909 Reperbanen på Nordnes var av byen. Noen ny reperbane
jonen av egenproduksjon var antallet sunket til 9 og i en særlig utsatt posisjon, og kom ikke utover plansta-
og handel med importvarer sysselsettingen redusert til Bergen kommune dro Camp- diet. Løsningen var slett
var viktig for å hevde seg i
konkurransen. Det viste seg
dessuten fordelaktig for så
vel engros- som detaljsalget å
være synlig og tilgjengelig i et
lokale sentralt i byen. Rundt
to tredeler av hele omsetnin-
gen var egenproduserte va-
rer. Importvarene dominerte i
den siste tredjedelen. Tem-
melig raskt ble trådfabrikken
en hjørnestein i virksomheten
med opp mot hundre ansatte.
Reperbanen og forretnin gen
på Bryggen hadde bare 40.
Campbell Andersen var
ikke den eneste repslageren
som valgte å kombinere rep-
slageriet med en trådfabrikk
som også kunne produ sere
og levere fiskeredskaper
som garn, nøter og liner. Det
samme gjorde Gert Meyer
Bruun A/S, O. Nilssen & Søn
A/S og Sunde & Hansen,
senere Johan Hansen og
Johan Hansens Sønner A/S.
Uten tvil var dette med på
å befeste disse Bergens-
firmaenes posisjon som rikets Campbell Andersen og hans ansatte visste å drive markedsføring! Mens Bergen markerte sin posisjon
ledende fiskeredskapspro- gjennom flere landsutstillinger i 1898, 1910 og 1928, mens den lenge planlagte for 1940 ble avlyst. Lenge
dusenter. De som bare drev etter krigen var selskapet aktivt med annonsering, blant annet i "Norsk Fiskerinæring" på 1960-tallet.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2017 143