Page 42 - Norsk Fiskerinaering

beid mellom Sjømatrådet i
Tromsø, nærin gens represen-
tanter, utekontorene og de
medie- og reklamebyråene
vi jobber med i de enkelte
markedene. Fordelingen vil
avhenge av de målsettingene
og strategiene vi blir enige om
for de ulike markedene, og
av størrelsen på budsjettene.
TV-kampanjer er f.eks. svært
kostbare. Vi prøver selvfølge-
lig å velge de metodene som
gir best effekt. Å jobbe på PR­
siden kan ofte være vel så
virkningsfullt som å kjøre på
med kostbare reklamekam-
panjer. Vi legger mye vekt på
å måle resultatene av det vi
gjør. Generelt vil jeg si at det
Å alliere seg med kjendiser er sjelden dumt om man vil ha solgt en vare. Marit Bjørgen har vært en god er stor forskjell i måten vi job-
ambassadør for norsk sjømat i mange år, og media stiller villig opp. Nettopp det som er poenget! (Foto:
Sjømatrådet) ber på, både mellom land og
mellom de ulike bransjene.

ulike markedsføringstiltak. 40 som i år vil beløpe seg til ca. til å gå i takt med næringen;
millioner går til driften av ute- 70 millioner. svare på behovene og utvikle
kontorene. Frankrike, Japan, — Enkelte hevder at det tydelige og gode strategier.
Tyskland, Spania, Sverige, går alt for mye penger til Ingen skal være i tvil om hva SELV OM SJØMATRÅDETS
USA, Italia og Norge er de administras jon. Alf-Helge vi gjør og hvorfor vi gjør det. primære oppgave er å drive
markedene vi satset mest Aarskog, konsernsjefen i — Hva bestemmer forde- felles markedsføring, har man
penger i. Marine Harvest, sukket i sin lingen av penger på ulike også anledning til å sam-
— Hvem bestemmer tid over for mye til «wining innsatsområder; TV-rekla- arbeide med enkel stående
fordelingen av penger på and dining». mer, avisreklamer, kampan- norske aktører i land der
ulike produktkategori er og — Ja, men det er mange jer, produktpresentasjoner fisken selges. Enkelte mener
fiskeslag? år siden. I Sjømatrådet har vi ovs., osv.. at Sjømatrådet bør bruke mer
— Til syvende og sist stor fokus på kostnadene, og — Det skjer i tett samar- penger på å støtte mar-
styret. Men vi har i alt fem jobber hele tiden for å bli mer
markedsgrup per for de ulike effektive. Vi sløser aldeles
bransjene som kommer med ikke med pengene, og har en
godt funderte og tyde lige råd tett og rasjonell administra-
om hvordan pengene bør sjon.
brukes. Stort sett følger vi — Hva vil du trekke frem
disse rådene, som det ofte er som de tre sterkeste sidene
bred enighet om. Eksportav- til Sjømatrådet?
giften betales inn fra de ulike — Aller først det åpen-
bransjene. Etter at vi har dek- bare; at vi jobber i fellesskap
ket alle fellesutgifter, fordeles for å fremme etterspørselen
pengene i henhold til hvor etter norsk sjømat og utvikle
mye hver bransje har betalt nye markeder. Mange andre
inn. Det er altså ikke slik at sjømatnasjoner misunner oss
laks subsidier er torsk eller denne ordningen. Dernest,
at pelagisk konsum finansi- og som jeg alt har vært inne
erer tørrfisk. Hver bransje får på, at vi jobber for alle deler
tilbake det den selv har betalt av næringen. Og til slutt at vi
inn. er en kompetansebedrift med
— Hvor mye av utgiftene store kunnskaper om mar-
i 2016 går til administra- kedsføring, markedsanalyser
sjon? og markedsadgang.
— 31 millioner kroner. — På hvilke områder Da dette bildet ble tatt — i november 2015, var månedens inter-
I tillegg kommer driften av må dere først og fremst bli vjuobjekt i Japan for å promotere Aurora-laksen. At hun ett år senere
utekontorene og det vi kaller bedre? skulle promotere laksen til alle konkurrentene også, hadde hun neppe
operasjonelle lønnskostnader, — Vi skal bli enda bedre i tankene. (Foto: Sjømatrådet)

42 "Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2016