Page 88 - Norsk Fiskerinaering

3. Næringssalter betalt» av næringen. Næringssaltene og eH-verdier og sammensetning av
«gjødsler» havet og bidrar i mange tilfel- bunndyr. Ut fra disse undersøkelsene gis
Fisk driter. Så enkelt er det. Fôrspill ler til verdifull biologisk produksjon. Man lokalitetene en klassifisering fra 1 til 4,
bidrar også til å forur ense miljøet. Bereg- kan jo bare tenke seg hvor mye de ville hvor 1 er meget god miljøtilstand mens
ninger viser at utslipp av næringssalter fiskebestandene driter. Derfor er det ikke fire er meget dårlig. Dersom en lokalitet
fra fiskeoppdrett tilsvarer utslippet fra fastsatt noen øvre grenseverdi for det oppnår klassifisering 4 må det foretas en
nesten 12 millioner men nesker. På pa- nasjonale utslippet av næringssalt er fra ny og utvidet prøve. Fiskeridirektoratets
piret ser det stygt ut. Det tegner seg fort fiskeoppdrett. Det vil heller ikke komme regionkontor kan i samråd med Fylkes-
store dynger av dritt på netthinnen. med det første. Sagt på en annen måte; mannens miljøvernavdeling i tillegg kreve
Slik var det kanskje for 25 år siden. myndighetene tillater de miljøavtrykkene enda en undersøkelse av bun ntilstanden
I dag har oppdrettsnæringen for lengst næringen setter på dette området. i området under og rundt anlegget, en
flyttet ut fra trange sund og avstengte Lokalt og på lokalitetsnivå er situasjo- såkalt MOM-C undersøkelse. Viser
poller. De fleste anleggene ligger på dypt nen en annen. Siden 2005 har det vært denne fortsatt uakseptabel miljøtilstand
vann og har god vanngjennomstrøm- obligatorisk for alle oppdrettsanlegg i sjø — beskrevet i Norsk Standard 9410,
ming. I det store bildet er derfor utslip- å gjen nomføre overvåking av miljøet, kan det fattes vedtak om brak klegging
pet av næringssalter i fast eller løs form også kalt MOM B-undersøkelser. MOM av lokaliteten. Vedtak om brakklegging
fra fiskeoppdrett helt upro blematisk. står for Matfiskanlegg-Overvåking-Model- oppheves ikke før en ny undersøkelse
Kurt Oddekalv og hans meningsfeller lering, og er en standard isert metode be- viser at miljøtilstanden er i de to høyeste
må gjerne hevde noe annet og påstå at skrevet i Norsk Standard 9410 for å ana- tilstandskategoriene.
Havforskningsinstituttet og andre offen- lysere miljøpåvirkningene driften påfører Myndighetene har med andre ord satt
tlige forskningsinstitusjoner er «kjøpt og bunnen under og rundt en oppdrettsloka- en rekke konkrete krav til hvor «dype»
litet. Ved MOM B-undersøkelsen bru- miljøavtrykk som kan aksepteres rundt
kes en liten bunngrabb for å hente opp og under anleg gene. Såvidt vi har oppfat-
prøver av bunnsedimentet på minimum tet støtter både Sjømat Norge og NSL
ti ulike punkter under lokaliteten. Prø- dette regelverket.
vene vurderes etter flere ulike parametre
som lukt, volum, farge, konsistens, pH
4. Kjemikaler og giftstoffer

Utslipp av kjemikaler og giftstoffer fra
fiskeoppdrett er utvil somt trusler mot
miljøet. Å hevde noe annet er useri-
øst. Foreløpig er det ikke satt konkrete
grenseverdier, verken i tonn eller ulike
former for miljøavtrykk. Hovedårsaken
er at man ikke vet nok om de skadelige
effektene av disse stoffene. Det gjelder

Et produksjonstap opp mot, ja enkelte år
endog over 20 prosent er for høyt. Det er
de fleste enige om. Men blant oppdretterne
er det ingen stemning for å innføre en
miljøindikator basert på produksjonstapet. Vi
tror heller ikke at det vil komme.

88 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2016