Page 84 - Norsk Fiskerinaering

Miljøkrav

i lakseoppdrett

De siste tre-fire årene har produksjonen største miljøutfordingene. Utslipp av ulike I denne artikkelen skal vi se nærmere på
av oppdrettslaks i Norge stått mer eller giftstoffer, inklusive medisinrester, pro- hva som gjelder av miljøkrav på de ulike
mindre på stedet hvil. Myndighetene og duksjonstap og arealbruk setter likeledes områdene. Vi starter med lakselusa.
Stortinget mener nemlig at næringen må miljøspor. Man kan tenke seg miljøindi-
få bedre kontroll over sine miljøutfordrin- katorer og gren severdier på alle disse
ger før det kan åpnes for videre vekst. områdene, eventuelt også en maksimal
I en verden som bokstavelig talt toleransegrense for summen. 1. Lakselus
skriker etter norsk oppdret tslaks, er Når næringen etterlyser konkret infor- Den første grensen for lakselus kom i
utålmodigheten i næringen nå helt på masjon om hva samfunnet vil akseptere februar 2000, og var pri mært knyttet til
bristepunktet. Det er stor uenighet om de av fotspor, har man ikke fulgt godt nok fiskens velferd. Mye lus skader fisken.
miljømessige konsekvensene av oppdrett med i timen. Det er nemlig fastsatt en Hvilke vurderinger som i dag ligger til
og dybden av de fotavtrykkene nærin- rekke konkrete grenseverdier for hva grunn for 0,5 kjønnsmodne hun nlus i
gen setter. Mange oppdrettere etterlyser myndighetene vil akseptere av miljø- gjennomsnitt per fisk er ikke godt å si.
konkrete grenser for hvilke miljømessige avtrykk både fra lakselus og laks på Vi er fristet til å hevde «tenk på et tall».
konsekvenser samfunnet er villig til å rømmen. At disse er omstridte, vanske- Grensen kunne like gjerne vært 0,6 som
godta. De påpeker at verden trenger mat lige å måle og følgelig frustrerende å 0,4.
og at ingen, om noen, produserer den forholde seg til er en annen sak. Det fin- I forhold til fiskens velferd velger vi
mer miljøvennlig enn dem selv. nes dessuten svært presise krav for hva likevel å tro at dagens grenser på 0,5
Lakselus, rømming og utslipp av myndighetene vil tillate av lokal forurens- eller 0,2 lus per fisk er fornuftige og solid
næringssalter regnes normalt som de ning under og rundt hver enkelt lokali tet. på innsiden av det som sikrer fiskens ve
og vel. I forhold til oppdrettsnæringens
miljømessige fotavtrykk, er de derimot
helt irrelevante. Antall lus per fisk sier
fint lite om hvor mange lus det er totalt i
en oppdrettslokalitet og enda mindre om
hvordan denne påvirker de ville lakse-
stammene. I et anlegg med 1 million fisk
vil det jo være 10 ganger så mye lus som
i et anlegg med 100.000 fisk.
Skal man beregne oppdrettsnærin-
gens miljømessige fotavtrykk som følge
av lus, må man for det første ta utgangs-
punkt i antall lus totalt i anleggene, ikke
antall lus per fisk. Dernest må man

Årsmøtet i Sjømat Norge i begynnelsen
av april var svært skeptisk til
en reguleringsmodell basert på
produksjonsområder, og totalt avvisende til
en hver form for kollektiv straff. Oppdretterne
mener dessuten at lusegrensene er satt for
lavt.

84 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2016