Page 86 - Norsk Fiskerinaering

beregne sammenhengen mellom antall som følge av lus. Det er altså etablert en lasjonene av lus som antall lus i oppdrett-
lus i merdene og antall lus på villfisken, direkte link mellom fotavtrykkene av lus smerdene. Uansett hadde det vært svært
og deretter hvilke konsekvenser dette får og produksjonen av oppdrettslaks. interessant å få vite hvor mange prosent
for de ville laksestammene. Dette mener Hva gjelder disse fotavtrykkene har av villaksen som hvert år døde som følge
forskerne nå at de er i stand til å gjøre. politikerne tilsynelatende fastsatt helt av lusepåslag før oppdrettsnæringen ble
Ved hjelp av kompliserte modeller kan konkrete grenseverdier for hva de vil eta blert. Om man f.eks. finner at denne
de knytte antall lus i oppdrettsnæringen akseptere. Men hva ligger egentlig i dødeligheten varierte mellom 5 og 10
til sannsynligheten for at villaks dør. For formuleringen «det er sannsynlig»? Mer prosent, risikerer man jo å blokkere for
egen del stiller vi oss svært tvilende til enn 50 prosent sannsynlig eller mer enn videre vekst i oppdrettsnæringen på
disse bereg ningene, og tror forskerne 95 prosent? Det siste alternativet vil selv- grunn av forhold som ikke har noe med
undervurderer usikkerheten. følgelig gi et vesentlig strengere reguler- op pdrett å gjøre i det hele tatt.
Men hva vi tror og mener er uinteres- ingsregime enn det første. Oppdretterne vil som nevnt ha en lu-
sant i denne sammenhengen. I løpet av I utgangspunktet vil vi si at myndighe- segrense som gjelder i merdene — ikke
det neste året blir det høyst sannsynlig tene aksepterer et relativt stort fotavtrykk i elvene. Eksakt hvordan man skal måle
innført et «trafikklys-system» som skal fra lakselus. Å tillate at inntil 30 prosent — antall lus per fisk eller antall lus totalt i
sørge for at lus fra oppdrettsnærin- av all villaks dør hvert år som følge av anlegget, har man ikke tatt still ing til. Det
gen ikke setter større miljøavtrykk enn lakselus, er liberalt. På den andre siden vil avhenge av det luseregimet som til
myndighetene tillater. Dette avtrykket er synes vi spranget fra 30 til 10 prosent for slutt blir vedtatt.
definert slik: Produksjonen av oppdretts- å kunne øke produksjonen er for stort. Vi Logisk sett fremstår dagens luse-
fisk kan øke så lenge det er sannsynlig tror også at usikkerheten i beregningene regulering som å verne noe sår bart
at under ti prosent av villak sen i elvene vil gi svært tilfeldige utslag. ved å kreve 95 prosent rensing av et
dør som følge av lusepåslag. Produksjo- Oppdretterne påpeker at det er store forurensende og skade lig industriutslipp
nen kan op prettholdes på dagens nivå variasjoner i lusepopulasjo nene også uten tanke på hvor mange forurensende
så lenge det er sannsynlig at mellom 10 utenfor oppdrettsanleggene. De mener fabrik ker man har. Derfor blir også disku-
og 30 prosent av villaksen dør, og den følgelig at det er feil å måle lusepåsla- sjonen om antall lus per fisk en «skinn-
må reduseres dersom det er sannsynlig get på villfisken, da dette like mye kan diskusjon». Poenget må være at det
at mer enn 30 prosent av villaksen dør skyldes svingninger i de naturlige popu- samlede utslippet må holdes i sjakk på
et visst nivå, og da må lusepåvirkningen
fra hver enkelt oppdrettsfisk reduseres
slik at det oppveier økningen i antall fisk i
merdene. Med andre ord et nullsumspill.
Det miljømessige fotavtrykket per fisk må
tas ned like mye som ut settes økes.
Lakselusa er et stort problem i dag. Vi
er «teknologioptimister» og ganske sikre
på at næringen løser dette problemet
i løpet av de neste årene. Det blir ikke
lakselusa og de miljøavtrykkene myndig-
hetene vil akseptere som følge av denne,
som begrenser næringens utvikling på
sikt.

2. Rømming
Rømt oppdrettslaks kan være et mil-
jøproblem på flere måter. Fisken kan
spre parasitter og sykdom, den kan ha
genetisk påvirkning på villaksen og den
kan «erobre gyteplasser» i elvene.
Hvor mange fisk som rømmer hvert
år er i seg selv uinteressant. Det avgjø-
rende spørsmålet er hvor store fotavtrykk
rømlingene setter. Myndighetene har
valgt å konsentrere oppmerksomheten
om det som skjer i elvene, og har ikke
fastsatt noen øvre grense for hva som
kan godtas av antall rømt fisk.
Derimot har Regjering og Storting
klart gitt uttrykk for at rømt oppdretts-
laks ikke må påvirke villaksen genetisk.
Havforskning sinstituttet antar at mer
Det tegnes ofte et veldig romantiserende bilde av elvefisket etter villaks. Men så er det da også enn 10 prosent rømt oppdrettsfisk i en
en fritidsbeskjeftigelse som engasjerer mange. Myndighetene er klokkeklare: Fiskeoppdrett får lakseelv vil innebære høy sannsynlighet
ikke lov til å skade villaksstammene. for genetisk påvirkning. Forskerne vil ikke