Page 91 - Norsk Fiskerinaering

Katja Enberg er leder for
Norskehavsprogrammet i HI og for ICES
WGWIDE. Denne viktige arbeidsgruppen
utarbeider råd for pelagiske bestander,
ikke minst nvg­sild og makrell.
Kvoterådene for 2017 kommer ikke før til
høsten. (Foto: Thv jr.)

Fra TASACS til XSAM

DET SISTE ÅRET har det vært mye — Aller først Enberg; Hva er endret tet inkludert. Videre tar XSAM hensyn til
spenning knyttet til benchmark ing- etter denne gjennomgangen av fors- usikkerheten i de dataene som inngår
prosessen av sildeforskningen. Siden kningsmetoder og modeller? i modellen. I TASACS kunne vi nedjus-
2009 har nvg-bestanden blitt kraftig — En god del. I den nye modellen, tere betydningen av usikre data om det
redusert, samtidig som forskerne har inn- XSAM, inngår færre toktserier enn i var gode grunner til det, men nå tas
rømmet at de er i tvil. Fiskerne mener at TASACS, som er navnet på den model- den statistiske usikkerheten i dataene
ICES og HI er helt på jordet, og sjelden len vi har brukt siden 2008. Ved hjelp av med videre i selve bestandsmodellen.
har kritikken vært mer nådeløs. XSAM har vi vurdert alle tidsserier for å Dernest har vi endret aldersspennet.
En av dem som står midt i storm- se hvilke data som gjør bestandsansla-
kastene, er havforsker Katja En berg, gene bedre. Basert på denne analysen
leder av WGWIDE i ICES. Denne er larvetoktet, yngeltoktene i Barents-
viktige arbeidsgruppen har ansvaret for havet og overvåkingstoktene fra 1992 til
å bestandsberegne pelagiske bestander, 2001 ikke lenger med i bestandsbereg-
herunder nvg-sild og makrell. Enberg var ningen. Nå er bare maitoktet og gytetok-
en av foredragsholderne under det mye
omtalte møtet på Gardermoen 18. april
i år, der fiskerne og forskerne møttes
for å diskutere sildeforskningen. Mye
av oppmerk somheten på Gardermoen Stridens kjerne! Her er resultatet at vinterens
dreide seg om mengdemåling av sil- gytetokt med forskernes beregninger av
destimer med ekkolodd og sonar. Den gytebestanden i de ulike områdene. Totalt
debatten lar vi ligge. Her skal vi snakke landet årets indeks på ca. 4,3, som visstnok
om resultatene av benchmarking-proses- betyr ca. 4,3 millioner tonn. I området
helt til venstre på kartet, altså ute i havet
sen og om hvordan denne kan påvirke lengst i vest der «Vendla» lette med sonar,
sildekvotene i årene som kommer. Det er mener forskerne at det sto ca. 56.000 tonn
også utgangspunktet for den ganske så gytemoden nvg­sild. Fiskerne mener at det
kryptiske overskriften. sto i alle fall 10 ganger så mye.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2016 91