Page 87 - Norsk Fiskerinaering

Lusa er utvilsomt den største miljøutfordringen, selv om en del oppdrettere vil blånekte for akkurat det. Natur­ og miljøvernor ganisasjonene vet i
alle fall hvor skoen trykker. Her er det Natur og Ungdom som markerer ståsted.

tallfeste «høy sannsynlighet». Så vold- rømming. Denne gjenfangstplikten kan biomassen og produksjonen har økt.
somt presist er med andre ord heller ikke faktisk utvides i tid og helt opp i elvene, Fiskeridirektoratet har gjentatte ganger
grensen for dette fotavtryk ket. Denne så lenge Fiskeridirektoratet kan sannsyn- pekt på at innsatsen mot rømt fisk har gitt
antakelsen ligger uansett til grunn for den liggjøre kilden. gode resultater. På dette området er altså
såkalte «utfiskingsforskriften» som ble Innslaget av rømt laks på gyteplas- ikke oppdretterne fanget i «de store talls
vedtatt 5. februar 2015. Her heter det: sene har heldigvis gått ned selv om lov» på samme måte som for lakselus.
«Dersom mer enn 10 prosent av fisken
i en elv er rømt oppdrettslaks skal det
planlegges tiltak for utfisking.»
Det er altså ingen direkte kobling
mellom produksjon og vekst i oppdretts-
næringen og antall rømt fisk, eller antall
rømt fisk i elvene. Det aksepterte miljø-
avtrykket er at det ikke skal være «høy
sannsynlighet» for genetisk påvirkning. I
så fall — altså med mer enn 10 prosent
rømt oppdrettslaks i en elv — skal man
fiske ut den rømte laksen, ikke redusere
produksjonen. Dette virker som en grei
regel. I tillegg finnes det også et regel-
verk som pålegger oppdretter å iverk-
sette gjenfangst i et område inntil 500
meter rundt det anlegget som har hatt

Slike bilder vil vi helst ikke se for mange av;
rømt oppdret tslaks på vei opp til gyteplassene
i elvene. Heldigvis har in nsatsen mot
rømming gitt veldig positive resultater.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2016 87