Page 45 - Norsk Fiskerinaering

grunnlaget — altså den
ekstraordinære inntjeningen,
være reell. Det kan f.eks. skje
ved å innføre økte kvotetak,
åpne for rederikvoter, gjøre
strukturkvotene evige eller ha
strukturering uten avkortning.
Jeg er veldig spent på utfallet
av Eidesenutvalgets arbeid,
og helt klar på at flåten må få
et bedre driftsgrunnlag før det
kan bli aktuelt å innføre ekstra
skatt.
— Fiskerne bør altså forbe-
rede seg på beskatning av
ressursren ten?
— Ja, det tror jeg. Men det
må skje innen rimelighetens
grenser og først når lønnsom-
heten tilsier det.
— Forventer du mange
dramatiske forslag?
— Egentlig ikke. Jeg regner
med at ressursfordelingen
mellom gruppene skal ligge
fast og at vi skal ha kvotetak
på fartøynivå i alle grupper. Dersom næringen skal styres av en luseindikator, må vi telle lusa i merdene, ikke på laksen i elvene,
— Også norsk fiske- understreker månedens inter vjuobjekt. Det kan ikke bli slik at utviklingen i de «ville» lusebestandene skal
oppdrett har en betydelig styre oppdrettsnæringen.

ressursrente, i 2013 be- inntil man har fått kontroll
regnet til over 11 milliarder over miljøutfordrin gene
kroner. Bør overskuddet knyttet til lus, rømming,
i fis keoppdrett beskattes utslipp av næringssalter og
ekstra? syk dommer?
— Mitt utgangspunkt er — Enhver form for mat-
at vi må beskytte og bevare produksjon skaper fotavtrykk.
den verdens ledende posisjo- Det gjelder også produksjon
nen norsk oppdrettsnæring av mat fra havet. De lærde
har skaffet seg. Den har ikke strides om hvilke fotavtrykk
kommet gratis. Derfor er jeg næringen setter. Ingen seriøse
skeptisk til særskatter som forskningsinstitusjoner er like-
svekker næringens interna- vel uenige i at fiskeoppdrett er
sjonale konkurransekraft. Vi en av de mest miljøven nlige
må heller fokusere på hva formene for matproduksjon.
havbruk skaper og tilfører Derfor haster det med å få på
samfunnet i form av arbeids- plass konkrete grenseverdier
plasser og verdier. Jeg er enig for hva samfunnet kan aksep-
i at de som legger til rette for tere av fotavtrykk.
oppdrett og fremtidig vekst bør — Basert på antall lus
få kompensasjon. Ved salg pr. laks i oppdrettsmerdene
av nye konsesjoner bør hele mener myn dighetene å
salgssummen gå til kommu- kunne beregne sannsynlig-
nene. Men staten kan ikke heten for at det dør villaks i
først selge en oppdrettskonse- elvene. Ut fra disse bereg-
sjon for 60 millioner kroner, for ningene skal produksjons-
dagen etter å innføre skatt på veksten styres ved hjelp av
ressursren ten. Da har man jo et «trafikklys-system». Har
ikke fått noe gratis. du tro på at dette opplegget
— Er du enig i at man bør vil fungere på en god måte?
avvente videre produksjons- — Nei, her må vi ned på
vekst i op pdrettsnæringen lokalitetsnivå. Foreløpig blir

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2016 45