Page 26 - Norsk Fiskerinaering

Til syvende og sist er det bunnlinjen som
bestemmer hvor mye det lønner seg å
bearbeide fisken i Norge. For pelagisk
konsumindus tri innebærer det at det meste av
silda blir eksportert rundfros set, om enn ikke
like kunstnerisk som på dette bildet.

måle bearbeidingsgrad, slik at det kan
settes tall bak påstanden om at vi gjør
for lite med fisken. En slik påstand bør
dessuten relatere seg til hvor mye man
bearbeider fisken i andre land det er
naturlig å sammenligne seg med. Om det
vet vi svært lite.
Når det er sagt, tror vi man kan gjøre
seg endel interessante refleksjoner om
bearbeidingsgraden i Norge ved å sam-
menligne førstehåndsverdien av den
fisken vi fanger og oppdretter med den
verdien vi får når vi selger de ferdige
produktene ut av landet eller til grossis- Mye opp og ned blir stadig lavere. Ingen av delene kom-
ter her hjemme. For å si det enkelt; hvor Figuren viser førstehåndsverdien som mer overraskende. I fjor utg jorde første-
mange prosent førstehåndsverdien utgjør prosentandel av den totale salgsverdien håndsverdien av laksen over 90 prosent
av salgsverdien for de ferdige produktene av torsk, sild, makrell, reker og laks hvert av eksportver dien og innenlandsomset-
kan være et greit uttrykk for bearbeidings- år fra 2000 til 2016. Her er både eksport ningen til grossist. Den verdiskapingen
grad, eller om man vil, for hvor mye vi og hjemlig konsum medregnet. Som det som skjer på land er altså svært be-
videreforedler fisken. fremgår av figuren spretter andelene skjeden. På motsatt side av skalaen sto
Fra det ene året til det andre vil uten- mye opp og ned. Det kan skyldes noen førstehåndsverdien av reker i 2016 bare
forliggende faktorer kunne «forstyrre» bil- av de «forstyrrelsene» vi tidligere har for 60 pros ent av salgsverdien. Rekene
det. Store lagerendringer kan skape pro- nevnt. Skal vi våge oss på en trend, må tilføres altså vesentlig mer verdi på land
blemer. Likeledes endring i forhandlings- det være at førstehåndsverdien i alle fall enn laksen.
styrken, både mellom kjøpere og selgere ikke utgjør en mindre andel av omset- Målt etter bearbeidingsgrad gir figur
i Norge og mellom Norge og utlandet. At ningsverdien i siste halvdel av perioden 1 følgende rangering. I parentes første-
fiskernes andel av «totalkaka» går ned, enn i første. Ut fra vår antagelse om at håndsverdien i prosent av omsetningsver-
trenger ikke å bety at bearbeidingsgraden bearbeidingsgraden øker jo mindre andel dien i snitt for hele perioden.
har økt. Det kan like gjerne skyldes større førstehåndsverdien utgjør av omsetnings- 1. Reker (53,8)
kjøpermakt på land. verdien, har altså bearbeidingsgraden 2. Torsk (67,6)
Men ser vi dette over noe tid vil mange ikke økt i de senere årene. Det er leit. 3. Makrell (68,6)
av disse «forstyrrelsene» jevnes ut. Som Vi overlater til leserne å studere figu- 4. Sild (74,6)
en indikator på bearbeidingsgrad, og ren. Tre forhold trer klart frem. Bearbei- 5. Laks (85,2)
kanskje særlig på utviklingstrender, tror vi dingsverdien av reker er klart høyest, og Tallenes tale er klar. Vi bearbeider
derfor at førstehåndsverdien som prosent av laks klart lavest. Dernest er det en mest av reker og torsk, minst av laks og
av omsetningsverdien er verd å studere. meget klar trend for laksen. Kurven stiger sild. Om ikke annet bekrefter dermed
Dette frem kommer av figur 1. jevnt, hvilket betyr at bearbeidingsgraden figur 1 det vi mente å vite på forhånd.

26 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2017