Page 27 - Norsk Fiskerinaering

Sandøys kommentar

Nye lodd, nye sjanser

Så var vi i gang igjen. Årets første
linetur i Barentshavet er unnagjort,
og seigarna er kommet i sjøen.
Med brukbart resultat så langt,
faktisk. De to første sjøværene ga
ikke all verden, men det var så-
pass tendens at vi valgte å bli væ-
rende i området. Det vil si rundt 60
grader og 10 minutter nord, så vidt
inne i bri tisk sektor. Heldigvis! De
to neste halene ga cirka 25 tonn
hver, hvorav en passe innblanding
av stor torsk. De øvrige båtene har
også fisket til dels godt, både nord
og vest av Shetland. Dermed er
det et helt annen resultat i disse
farvannene enn på samme tur i
fjor. Da rente vi havet til ende uten «Sjøvær» på vei over Haltenbanken i relativt rolig vær. Slik var det ikke under
verken å finne eller få noe, og årets første linetur i Barentshavet. Øystein Sandøy vikarierte som kokk ombord,
måtte slukøret vende nesen mot og byssa sto for det meste på ende! Men mannskapet fikk mat.
hjemmefeltene lenge før vi hadde
tenkt. Men slik er det: Å bli klok på
storseien og alle dens krumspring
er det så vidt meg bekjent bare gelig fraskrevet meg ethvert håp brukbart i lasterommet. Ikke bare
Vårherre som har klart. om evig salighet, da jeg med god det; fisket foregikk på et felt der det
Lineturen i Barentshavet ble margin har satt personlig rekord i knapt har vært en eneste spord å
forresten et kapitel for seg. Vi misbruk av Herrens navn. finne på nesten en mannsalder.
hadde tidenes maksvær på seiling Vi må helt tilbake til sent 1970- og
nordover, men ikke før hadde vi tidlig 1980-tall da det sist var fisk å
stukket nesen ut ved Hjelmsøya få i dette farvannet. Da var det til
så bar det løs. Det ble en evig Noen dager senere gjengjeld storveies.
runddans med sterk kuling og liten Ja, slik kan det gå. Der lå vi midt Jeg snakker nå om de berøm-
storm. Lavtrykkene sto pent linet i grøtfatet, og fikk selskap av Leif melige D-ene sør på Vikingbanken.
opp i en velordnet kø. Fiskeriet Alnes på «Nesbakk» og Trond Dette er gamle Decca-koordinater.
ble mye deretter, med brukbare Olav Dyb på «Loran». De trakk Før GPS-ene gjorde sitt inntog
dagsfangster de få dagene vi inn i norsk sone, men så lite og var Decca-systemet det vanlige å
hadde vindstyrke under stiv kuling. ingenting på loddet. Fangstene ble bruke, spesielt i Nordsjø-området,
Fytterakker’n!!! Det var ille nok, deretter. Selvsagt ville vi unngå mesteparten av EU-sonen og langs
og i tillegg tok undertegnede det samme, og gikk dagen etter litt Norskekysten. D-en betyr altså at
på seg oppgaven med å holde lenger sør, omtrent der vi begynte, man var i bokstaven D både på rød
mannskapet med den nødvendige og lot bruket gå. De to andre ble og grønn lane på Vestlandsk jeden.
føden. Jeg skulle egentlig ha vært værende der de var. Jo takk! Vi Hadde far, Nikolai Myklebust eller
hjemme, men stuer ten ombord ble fikk tidenes bom, mens «Nesbakk» noen av de andre gamle traverne
indisponert, og jeg var dum nok fikk 3.000 stykk på de to første vært i live og ombord, hadde de felt
til å steppe inn. Noen måtte gjøre lenkene sine, og «Loran» 1.800 på en sentimental tåre over å være
det. Nå ja, karene sultet ikke, men sin første. Attpåtil bare noen få mil tilbake på gamle trakter, og at his-
det ble strevsomt nok i en bysse fra der vi gikk i fra. Våre to gode torien lykkeligvis kan gjenta seg.
som stort sett sto på ende. Det var kollegaer fikk et veritabelt storslag, Når dette skrives er «Loran» på
dager da jeg vurderte å be maski- og vi var ikke sene om å holde dem vei til land med 350 tonn i laste-
nist Terje om å sveise grytene fast med selskap. Det gikk bra. Vi fikk rommet. Det må la seg høre, men
i komfyren. Videre har jeg anta- noen solide dager så det monnet så driver de da også med over

”Norsk Fiskerinæring” nr. 2 - 2017 27