Page 25 - Norsk Fiskerinaering

Figur 1: Førstehåndsverdien i prosent av eksportverdi og innen lands omsetningsverdi til grossist, 2000-2016.

Hvor mye bearbeider vi fisken?

Å måle bearbeidingsgrad er vanske lig. Noen vil si at det å sortere, kundegrupper i Italia helst vil ha. Andre vil
ikke lett. Mange vi si at det pakke og distribuere fersk blanktorsk måle bearbeiding i hvor mye vi skjærer i
dreier seg om hvor mye vi skjæ- til de mest betalingssterke kundene i og tilfører fisken. For dem vil innbakt torsk
i 250 grams forpakninger i frysedisken på
rer i fisken. Vi har valgt en litt verden, er bearbeiding i høyeste potens. REMA være det ultimate.
Det samme vil de hevde om vraking av
annen innfallsvinkel, nemlig tørrfisk basert på generasjoners kunnska- «Norsk Fiskerinæring» har ingen
hvor mye verdi fisken blir tilført per om hva ulike geografiske områder og sterke meninger om hvordan man skal
etter at den kommer på land.
Jo mer verdien øker, jo mer er
fisken bearbeidet! Ikke veldig
presist, men etter vår mening en
relevant og målbar tilnærming.
Ikke minst det siste er viktig.
Hovedkonk lusjonen er klart.
Rekene blir mest bearbeidet,
oppdrettslaksen minst.

De fleste er enige om at vi bør bearbeide
fisken mer i Norge — både for å skape
arbeidsplasser og sikre bosettingen langs
kys ten, men også for å skape større
verdier av det vi høster i den blå åker.
Ikke minst fra Stortingets talerstol er dette
budskapet veldig populært.
Det er ingen enkel måte å beregne
eller måle hvor mye bearbeiding som
skjer i Norge. Bare det å definere ordet Bearbeidingsgrad er et vanskelig begrep. Er det hvor mye vi skjærer i fisken fra den ligger
«bearbeiding», eller «videreforedling» der og ser på oss, eller omfatter det også verdier tilført i form av markedskompetanse og god
som enkelte foretrekker å kalle det, er logistikk? Kanskje er det litt av begge deler.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2017 25