Page 82 - Norsk Fiskerinaering

på barneskolen. Og de lærer forstå hvorfor. Med 83.000
overhode ingen ting om fiskeri kilometer kystlinje, når vi
og oppdrett som nær inger. Vi regner med alle øyene, har vi
har bladd gjennom tre tykke i alle tider hatt god tilgang på
bind i naturfag for hen holdvis sjømat. Med sjømat mener
8.-, 9.- og 10.-klasse og det vi fisk, skjell og krepsdyr. Vi
eneste vi har funnet om fisk har lange fiskeritradisjoner i
er at denne arten har sin rolle Norge. Norge er i dag en av
å spille i økosystemet. Den verdens største eksportører
som tror at naturfagtimene i av fisk. Dermed har norsk
ungdomsskolen dreier seg om sjømat satt spor i andre lands
fisken i havet tar altså feil. matkultur.
Hva er det så eleven lærer Hver vinter kommer store
om i naturfag? mengder gyteferdig torsk inn
Det er mye. Celler og bak- mot kysten vår. Denne tor-
terier, luft og gasser, teknologi sken kalles skrei, fra det gam-
Norges forhold til EU er selvfølgelig en del av pensum på un gdoms- og design, stjerner og galak- melnorske ordet «skrida»,
skolen, f.eks. at vi stemte to ganger nei til EU-medlemsskap. Elevene ser, jorda historie, kjemiske som betyr å vandre eller å
kan også lese at EU ønsker å ilegge norske lakseoppdrettere en
straffetoll! reaksjoner og nervesystemer, skride framover. I over tusen
lys, syn og farger, pubertet, år har skreifisket i Lofoten
sex og samliv, svangerskap, vært et av verdens største
klipe oss i armen. Våren 2017 «Beskrive oppbyggingen arv og miljø, evolusjonsteo- sesongfiskerier, og fortsatt er
skal altså elever i ungdoms- av dyre- og planteceller og rier, olje og gass, fossilt bren- det viktig for oss. Men vi har
skolen i Norge lære at det forklare hovedtrekkene i sel og miljø, helse og livsstil, også tradisjoner med annet
fra januar til juli i 2005 ble fotosyntese og celleånding. energi og elektri sitet, for å sesongfiske, blant annet av
eksportert 1.116.264 tonn Observere og gi eksempler på nevne en god del. Men altså sild, lodde og makrell. Siden
fisk fra Norge. Og ikke nok hvordan menneskelig aktivitet ikke om fiskeri- og havbruks- vi har ulike sesonger for de
med det; fire linjer lenger ned har påvirket et natur område, næringen. ulike typene av fisk, har dette
kan de lese at det i 2007 ble undersøke ulike interesse- I ett fag i ungdomsskolen også satt spor i den norske
eksporterte fisk for 35,7 milli- gruppers syn på påvirkningen kommer det imidlertid en del matkulturen. Mange har for
arder. Hva med å fortelle hvor og foreslå tiltak som kan om fisker inæringen, nemlig eksempel en tradisjon med å
stort eksportkvantumet var i verne naturen for framtidige i mat- og helsefaget. Under spise kveite til jul, skreimølje i
2007! Dette er bare nitrist. generasjoner.» overskriften «Fiskerinasjonen februar og makrell i mai.»
Hva lærer så eleven om I naturfag lærer elevene Norge» kan vi lese: Og så til det som dreier
fiskeoppdrett? i ungdomsskolen veldig lite «Norge er en stor fiske- seg konkret om mat og helse:
Fint lite, dessverre. Men i spesifikt om fisk og skalldyr. rinasjon. Ta en titt på nor- «Fet fisk inneholder sunt,
avsnittet om Norges forhold Det lærte de i 6.- og 7.-klasse geskartet, så er det lett å flerumettet fett, vitamin D,
til EU, står det i det minste litt
om laks og dumping:
«En av de viktigste nor-
ske eksportvarene til EU er
fisk. Men det er også fisken,
spesielt laksen, som har skapt
de største motset ningene i
forholdet til EU. Norge er blitt
kritisert for å dumpe prisene,
det vil si selge for billig, i for-
hold til for eksempel EU-landet
Skottland, som også driver
lakseoppdrett. Derfor ønsker
en del EU-land å ilegge norske
lakseoppdrettere en straf-
fetoll. Men dette vil være imot
WTO’s retningslinjer om fri
verdenshan del».
Vi får inderlig håpe at lærer-
ne har holdt seg orientert om
utvik lingen de siste ti årene!

Fiskerinasjonen Norge
I henhold til «Læreplan for
naturfag» skal elevene i 10. I sjette og syvende klasse på barneskolen lærer elevene en del om fisk og skalldyr som skapninger. På
klasse kunne: ungdomsskolen dreier naturfag seg om andre ting enn fisk, f.eks. om pubertet og om sex og samliv.

82 "Norsk Fiskerinæring" nr.1 - 2017