Page 85 - Norsk Fiskerinaering

het har det til nå tatt ca. 10
minutter å lese det barna
på Eidsvoll lærer om fisk og
havbruk de første ti årene på
skolen. Mye eller lite? Vel,
det avhenger av øynene som
ser. For egen del er vi ikke
imponert, for å si det slik.
Spe sielt mangelfull er den
undervisningen barna tilbys
om en av våre viktigste og
raskest voksende næringer,
nemlig fiskeoppdrett. Men det
er kanskje ikke så rart når
mange skoler bruker lære-
bøker som er nærmere ti år
gamle. Fiskeoppdrett er jo en
relativt ung næring i Norge.
Vi har sjekket pensum i allmennfag ved Eidsvoll vgs. Det skiller seg neppe så mye fra pensum ved
andre videregående skoler på Østlandet, i alle fall ikke når det gjelder fiskeri og havbruk. Ved Kristelig
Fire minutter om fisk Gymnasium i Oslo (KG) er det også syltynt med kun nskaper om denne for Norge så viktige næringen.
Blir det så bedre på videregå-
ende skole?
Nei, dessverre! Og i alle på side 382 under overskrif- fiske, og dele ut fiskekvoter til mye? Etter noen år med bein-
fall ikke for elevene som ten «Bærekraf tig fiskeri»: fiskerne. Dette sikrer bære- harde kvoterestriks joner tok
tar allmen nfag ved Eidsvoll «I dag har vi en effektiv kraftige fiskebestander.» bestanden seg opp igjen. Var
videregående skole. For igjen fiskeflåte. Uten forvaltning av Og så kommer følgende det fordi det ble fisket mindre?
å holde oss til «Læreplan fisker essursene ville beskat- avsnitt om kvoter og torsk, Både ja og nei. Bildet er
for naturfag» skal elever i 1. ningen av fisk lett blitt større som vi tar med i sin helhet. sammensatt. Da torskebe-
videregående kunne «gjøre enn tilveksten, og fiskebe- Da har vi nemlig gjengitt standen ble redusert, hang
rede for begrepet bærekraf- standene ville blitt kraftig hvert eneste ord om fiskeri og det sammen med en inva-
tig utvikling. Undersøke og redusert. Men med kunnskap oppdrett i den 432 sider tykke sjon av sild. Silda spiste opp
beskrive suksesjonsprosesser om fiskens økologi og popula- boken om naturfag som i år er loddeyngel, som er nærings-
i et økosystem og gjøre rede sjonsvekst kan havfors kerne pensum ved Eidsvoll VGS: grunnlaget til torsken. Torsken
for faktorer som virker inn på beregne hvor mye vi kan fiske «Sist i 1980-årene var det spiste da sine egne barn
størrelsen til populasjoner.» uten at bestandene reduse- dårlig med torsk langs kysten isteden. Da blir det dårlig med
I boka «Naturfag SF», pris- res. Etter råd fra havforskerne av Norge, og i 1989 ble tor- voksen torsk! Etter noen år
verdig nok fra 2016, kan elev- kan myndighetene beregne skekvotene kraftig redusert. dro silda til Barentshavet og
ene i Eidsvoll lese følgende hvor mye man får lov til å Hadde fis kerne høstet for ut i Norskeha vet. Da kom lod-

På videregående lærer elevene på Eidsvoll om bærekraftig utvik ling, og om hvor viktig det er å ikke fiske for mye. I naturfag boka, som faktisk er
fra 2016 (hurra), står det et eget avsnitt om utviklingen i torskebestanden og sammenhengen mellom de ulike fiskeartene.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2017 85