Page 80 - Norsk Fiskerinaering

kvoter for hvert land som
fisker der. De blir bestemt ved
at de ulike landene forhandler
og prøver å bli enige om hvor
store kvotene skal være.»
Etter de første syv årene
på skolen vet altså barn på
Eidsvoll en del om de ulike
fiskeartene, deres anatomi og
utbredelse. Mange har lært
seg å sløye en fisk, og vet
at den er sunn å spise. Men
bortsett fra at det finne store
trålere som kan «støvsuge»
fiske feltene, at torsken heter
skrei når den blir fisket i Lofo-
ten og at vi har produsert og
eksportert tørrfisk i over tusen
år, er det heller dårlig med
faktakunnskaper om fiskeri-
næringen. I alle de bøkene vi
har sjekket står det ingen ting
om hvor mange fis kere Norge
har, hva slags båter de bruker
— bortsett fra trålere, hva og
hvor mye som produseres og
Mange skoler har gamle lærebøker. Hvilke bilder elevene på Eids voll ser for seg av Lofotfisket kan man hvor vi selger fisken. Og hele
jammen undres på. At enkelte tenker omtrent som dette, skulle ikke forundre oss det minste. oppdrettsnæringen er avspist
med noen få setninger om
at vi fôrer opp laks, torsk og
opp over to millioner tonn fisk langs bunnen gjør også stor ter mange andre arter maten kveite i oppdrettsanlegg.
fra havet. Mange klasser på skade, særlig på korallrevene sin. Det var det som skjedde
Eidsvoll velger leirskoler ute langs kysten både i Norge og i 1980-årene. I 1986 fantes
ved kysten, der ungene lærer andre land.» det nesten ikke lodde igjen
om livet i fjæra og hvordan de Tråleren får altså en del i Barentshavet. Året etter la 1.116.264 tonn fisk
ulike fiskene og skalldyrene oppmerksomhet. Om økosys- myndighetene ned forbud mot
ser ut. temet og kvoter kan syvende- å fiske lodde, og først i 1991 fra Norge
I henhold til læreplanen klassingene på Eidsvoll lese ble det tillatt igjen. Så langt barneskolen.
skal de også lære om hvor- dette: Det er fiskerimyndighetene I ungdomsskolen blir det
dan nærings virksomhet kan «I Barentshavet er det først som bestemmer hvor mye ikke mye bedre. Saumfarer
ødelegge økosystemet. I og fremst lodde og sild. Disse fiskerne får lov til å fiske opp vi lærepla nene, står det ikke
naturfagboka for 7. klasse kalles nøkkelarter i økosys- av de forskjellige fiskeartene mye konkret om fiskeri- og
kan vi lese følgende under temet fordi så mange andre i Norge hvert år. Den tillatte havbruksnæringen. I «Lære-
overskriften «Kan vi fiske så arter er avhengige av å spise mengden kaller vi kvoter. I plan for samfunnsfag» heter
mye vi vil?»: dem. Både torsk, hyse, hval, mange internasjonale hav- det om elevene i 10. klasse:
«De moderne fiskebåtene, sel og sjøfugl og mennesker områder blir det også fastsatt «De skal undersøkje korleis
særlig trålerne, har utstyr som spiser lodde og sild.
kan fiske opp mye fisk på kort Sild og lodde brukes blant
tid. De er så effektive at de annet til å lage fiskemel av, og
kan «støvsuge» fiskebankene er ettertraktet av store trålere
så de nesten blir tomme for fra mange land. Når vi fisker
fisk. Dette kaller vi «over- opp for mye lodde og sild mis-
fiske» — trålerne kan fiske
mer enn bestanden tåler. Slikt
fiske har ført til mye uenighet
og konflikter mellom eierne av I syvende klasse lærer elevene
de store trålerne og de lokale om hvor viktig det er å beskytte
småfiskerne. økosystemet. De kan også lese om
På mange av verdens fis- at sild og lodde i Barentshavet
kebanker er fisket i dag slutt er viktig føde for andre arter.
på grunn av overfiske. Det er Men hvordan lodda ser ut eller
på hvilken måte loddefisket
nesten ikke fisk igjen, og det foregår, står det ingen ting om i
vil gå lang tid før fiskebestan- lærebøkene. Bilder som dette —
dene tar seg opp igjen. De en snurper på vei til land med
store trålposene som slepes lodde — har de aldri sett.

80 "Norsk Fiskerinæring" nr.1 - 2017