Page 78 - Norsk Fiskerinaering

mat- og helsefag. Vi har som Eidsvoll knapt ingen ting om andre ord ikke for ungene på som næringer av disse pla-
nevnt holdt oss til det skriftlige fiskeri- og havbruksnærin- Eidsvoll av denne lærepla- nene, er ikke godt å si. Skal
pensumet. Hva som måtte gen. Vi har lest gjennom alle nen. vi tro lærere vi har snakket
finnes av kompendier eller bøker som brukes fra første med i barneskolen, fint lite.
annet undervisningsmateriell til tredje klasse, og ordet «fis- Vi har lest gjennom de bø-
om fiskeri og havbruk har vi keoppdrett» er ikke engang kene som brukes i naturfag
altså ikke oversikt over. Men nevnt. Bokstaven Å kan stå «En stor flat fisk» og samfun nsfag fra fjerde til
samtaler med lærerne tyder for ål også på Eidsvoll, og Fra fjerde til syvende klasse syvende klasse i Eidsvoll, og
ikke på at det er så mye. barna lærer at det er krabber, blir det litt bedre. I «Lære- det som står om fiskeri- og
Konklusjonen er enkel. På hval og fisk i havet. Er de plan for naturfag» heter det havbruksnæringen i sam-
skolene i Eidsvoll lærer barna hel dige får de se noen bilder at elever i fjerde klasse skal funnsfag er ikke mer enn at
fint lite om fiskeri og havbruk. av sild, makrell, torsk og sei, «samtale om og sammen- vi kan gjengi alt sammen.
Det lille de lærer virker tilfeldig og kanskje lese noen små ligne livssyklusen til noen Her finner vi følgende tekster
og er svært ustrukturert. Sjø- dikt som dette for å lære seg plante- og dyrearter. De skal om fiske og oppdrett:
matnæringens fremste tals- bokstaven F: kunne fortelle om dyrene «Folk ved kysten har i alle
menn har all grunn til å være «Fisker Fredrik Fredriksen i nærområdene, diskutere år drevet med fiske. Spesielt
bekymret. Mye politisk makt fisket fredag fire finfine dyrevel ferd og skille mellom silde- og torskefiske har vært
er samlet i de mest folkerike flyndrer fra fjorden.» meninger». «Læreplan for viktig i Norge. Fiskebåtene
delene av landet, ikke minst Det er stort sett det hele. samfunnsfag» fastslår videre var fra først av små. Bare
på Østlandet. Det folk her Læreplanen for naturfag at elever i syvende klasse noen få fiskere var ombord,
vet om fiskeri og havbruk er slår riktignok fast at elev- skal kunne «forklare saman- og de fisket med line eller
følgelig viktig for de nærings- ene i 1. og 2. klasse skal hengar mellom naturressur- garn. Med moderne trålere
politiske rammebetingelsene «gjenkjenne og beskrive sar, næringar, busetnad og får fiskerne med seg mye
næringen blir underlagt. noen plante- og dyrearter levevis» og «beskrive korleis mer fisk i hvert kast. Det
i nærområdene og sortere produksjon og forbruk kan kan være bra for dem som
dem i grupper». Men det er øydeleggje økosys tem og fisker nå. Men hvis vi tar opp
langt fra kysten og fiskerinæ- forureine jord, vatn og luft, for mye fisk, vil den en dag
Lite for de minste ringen til gjeddesivet på Øvre og drøfte korleis dette kan kunne forsvinne. Derfor er
For å si det akkurat som det Romerike og «dalstrøka inna- hindrast og reparerast». Hvor det faste regler for hvor mye
er. De første tre-fire årene på for». Så mye kunnskap om mye konkrete kunnskaper fisk det er tillatt å fange hvert
barneskolen lærer unger på fiskerinæringen blir det med det blir om fiskeri og havbruk år.»

«Fisker Fredrik Fredriksen fisket fredag fire finfine flyndrer fra fjorden.» Mer maritimt enn dette blir det ikke for de minste elevene i
barneskolene på Eidsvoll. Om lærerne er riktig på hugget viser de kanskje frem et bilde av en flyndre.

78 "Norsk Fiskerinæring" nr.1 - 2017