Page 79 - Norsk Fiskerinaering

på fabrikker som foredler
fisken. I Barentshavet utenfor
Finnmark er det mye fisk. I
Lofoten samler det seg fis-
kere fra hele Nord-Norge for å
fiske torsk om vinteren».
I kapittelet om Nord-Norge
finner vi også et lite avsnitt
om skreien:
«Torsken vandrer. Deler av
året er den langt ute i havet.
Men på ettervinteren går den
langs kysten for å gyte. Da
kalles den skrei. Først legger
hunnfisken eggene sine i
vannet. En hunn kan legge
flere millioner egg. En slik
eggsamling kalles rogn. Så
sprøyter hanntorsken melke
med sædceller over eggene.
Noen få vokser opp og blir til
små torskebarn.»
Og dett var dett om fiskeri
og havbruk i samfunnsfag.

Fra første til tredje klasse lærer de ingen ting. Fra fjerde til syvende blir det litt bedre. Men etter syv år
på barneskolen, når den gjengen takker for seg, er det ikke mye de kan om fiskeri- og havbruksnæringen i «Støvsuger
Norge. Alt de har lest om oppdrett er tre setninger.
fiskebankene»
Om elevene i barneskolen
Og så kommer de eneste særlig laks blir fôret opp til tigste havn for eksport av fisk ikke lærer så mye om fiskeri
linjene vi har klart å finne om riktig størrelse for slakting. og fiskevarer. og havbruk som næringer, læ-
oppdret tsnæringen i pensum Kveite: En stor flat fisk. Om næringslivet i Trønde- rer de en del om fisk, skalldyr
fra 1. til 7. klasse i barnesko- Kveita kan bli over 2 meter lag finner vi følgende: og sjøpattedyr som vesener.
len på Eids voll: lang og veie 100 kilo. «Ute ved kysten har folk i I naturfagbøkene kan de lese
«I seinere år har også fisk Eksport: Å selge varer til all tid levd av fiske. I de siste om livet i ferskvann og salt-
blitt «husdyr» mange steder. utlandet. årene er det bygd mange vann. De lærer at fisket langs
Det er for det meste laks som I kapitlene om de ulike oppdrettsanlegg for fisk.» kysten har vært den viktigste
holdes i oppdrettsanlegg, landsdelene, finner vi også Og om Nord-Norge: grunnen til at folk bosatte
men også torsk og kveite blir noen avsnitt om fiskerinæ- «Fisken gir arbeid til seg der, at fiske fortsatt er
nå fôret opp fra små fiskebarn ringen. Om næringslivet på mange i Nord-Norge, enten en viktig næringsvei i Norge
til slakteferdig fisk. Mye av Vestlandet heter det: de er fiskere eller arbeider og at fiskerne hvert år henter
denne fisken blir eksportert til «Vestlendingene har vært
andre land, og fisk er i dag et ivrige fiskere. I dag er båtene
av Norges viktigste eksport- gjerne store og har fryserom.
produkter.» De kan være lenge ute på
At lærebøkene i barnesko- havet før de leverer fangsten.
len ikke nødvendigvis er «up Mange går inn til fabrikker
to date», forstår vi når barna som tar imot fisken og lager
i Eidsvoll i dag kan lese i en ulike fiskeprodukter av den.
liten tabell at Norges eksport Ålesund er i dag Norges vik-
av oppdrettslaks utgjør 7,6
milliarder kroner pr. år. La oss
håpe lærerne tar seg bryet
med å sjekke eksport tallene
for 2016! Trål og snurrevad, line og garn,
I en egen faktaboks står ringnot og juksa. Hva elevene
følgende: på Eidsvoll egentlig vet om
Line: Fiskeredskap der fiskeredskaper når de forlater
barnesko len er ikke godt å si.
krokene med agn er festet på Vi tror ærlig talt at de ikke har
et langt snøre. peiling på noe som helst. Kanskje
Tråler: En stor fiskebåt har noen fått med seg at trålerne
hvor mange arbeider. kan «støvsuge» fiskebankene så
Oppdrettsanlegg: Der de nesten blir tomme for fisk.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2017 79