Page 86 - Norsk Fiskerinaering

På Eidsvoll lærer elevene at sildefiskeriene har vært viktige for Norge. Faktisk så viktige at Marstrand var Norges fjerde største by på slutten av
1500-tallet da sildefisket tok seg opp utenfor Båhuslen. I dag bor det knapt 1.500 mennesker i Marstrand, som har tilhørt Sverige siden 1658.

da tilbake og torskebestanden ført til at mer småtorsk vokser økte fra ca. 100 per år rundt Og til slutt:
vokste dobbelt så fort. Fordi opp, og til at torsken har kun- 1520 til ca. 300 i 1660. «Det var ikke bare i
kvotene i tillegg var så lave, net benytte større områder til Fra midten av 1500-tallet jordbruket det var krise, også
ble bestanden veldig stor. beiting. kom også sildefisket til å få fisket ble dårligere omkring
Kvotesystemet fikk store Dette eksempelet viser at stor betydning. Det gikk med 1870. På dette tidspunktet
konsekvenser for kystfiskere kunnskap om fiskepopulasjo- mye salt, og båter og red- forsvant plutselig silda fra
og sjøsamiske fiskere. De fikk ner i havet og samarbeid om skaper som ble brukt til dette kysten.»
tildelt en samlekvote på noen og regulering av fiske gir resul- fisket var dyre. Både adelsfolk Det var absolutt alt som
få tusen kilo torsk — altfor lite tater og er viktig for å oppnå og borgere engas jerte seg i står skrevet om fisk og hav-
til å kunne leve av. Hvordan en bærekraftig utvikling.» sildefisket. bruk i det pensumet elevene
skal så myndighetene fast- Det var alt om fiskerinæ- Sildefisket har gjennom ved Eidsvoll VGS skal pløye
sette kvoter og fordele dem ringen i naturfag. I læreboka århundrene gitt stor, men seg igjennom i løpet av tre år.
rettferdig? Det internasjonale om samfun nsfag har vi ikke ustabil rikdom langs kysten. Det tok oss ganske nøyaktig
havforskningsrådet gir kvote- funnet et eneste ord om fisk Plutselig kommer silda, like fire minutter å lese. Alt i alt tar
anbefalinger ut fra en totalvur- og havbruk, og i den 480 sider plutselig forsvinner den, for så det dermed ca. et kvarter å
dering av økosystemet. Men tykke historieboka som brukes å dukke opp igjen et nytt sted. lese gjennom 13 års pensum i
myndighetene må både høre i videregående på Eidsvoll står Noen byer opplevde en stor- barneskolen, ungdomsskolen
på forskerne og ta hensyn til det heller ikke mer enn at vi hetstid som aldri kom tilbake. og videregående skole om
lokalbefolkningens ønsker. kan gjengi alt sam men: Marstrand nord for Göteborg fiskerinær ingen. Vi har holdt
Nok en interessekonflikt! «Gjennom hele middelal- var på slutten av 1500-tallet oss til de lærebøkene som
Det siste tiåret har torske- deren hadde kystområdene i Norges fjerde største by, og brukes i skolene på Eidsvoll.
bestanden tatt seg kraftig opp, Nord-Norge vært den regionen byens borgere betalte like mye Hvorvidt det står mer i andre
og torskefangsten i Barentsha- som var tettest knyttet til han- skatt som Oslo og Trondheim lærebøker, vet vi som sagt
vet har vært rekordstor. Dette delsøkonomien i Europa. Det til sammen. Grunnen var at ikke. I hvilken grad lærerne
kommer dels av at Norge og viktigste eksportproduktet var byen var den viktigste utskip- plusser på med kunnskaper
Russland har inngått avtaler tørrfisk framstilt av skrei. Nå ningshavnen for silda som fra eget bryst, har vi heller
om forvaltning av fiskebe- endret maktforholdene seg. strømmet til Båhuslenkysten ingen peiling på. Men vi er
standen. Kontroll med fisket Hansaen ble svekket, samti- på denne tiden.» redd for at det er ganske be-
har ført til at større andeler av dig som det ble bestemt at all Og videre: skjedent. Mange av lærerne
årskullene vokser opp. I tillegg utførsel av varer nordfra skulle «På 1700-tallet bodde i Eidsvoll har jo selv gått på
har den globale klimaendrin- gå over Bergen. Tørrfiskek- fortsatt ni av ti nordmenn på skole i bygda, og vet følgelig
gen gitt høyere gjennomsnitts- sporten steg. Tallet på uten- landsbygda og levde av jord- fint lite om fiskeri- og hav-
temperatur i havet. Dette har landske skipsanløp i Bergen bruk og fiske.» bruksnæringen i Norge.

86 "Norsk Fiskerinæring" nr.1 - 2017