Page 49 - Norsk Fiskerinaering

ikke er avklart. Det er uklarhet
om rekkevidden av sen trale
lovbestemmelser både i hav-
ressursloven og deltakerloven.
Vi ba om en utdyping.
— I snart 50 år har hoved-
målsettingen i norsk fiskeripo-
litikk vært å verne ressursene.
De rettslige konsekvensene av
forvalt ningsmessige tilpasnin-
ger og endringer av kvotesys-
temet har sjelden eller aldri
vært vurdert på forhånd — og
heller ikke i ettertid. Fraværet
av slike juridiske utredninger
gjør at det i dag er mange
rettslige spørsmål uten en-
tydige svar. Det snakkes om
«min» og «din» fiskekvote.
Men dette er kompliserte be-
greper som neppe har juridisk
dekning. Det har aldri vært
politikernes hensikt å gi noen
eiendomsrett til fiskekvoter. Store investeringer og behovet for forutsigbarhet tilsier at fiskerne må ha en viss rettslig beskyttelse for
«Fisken i havet tilhører felles- sine fisketilla telser og kvoter, mener månedens intervjuobjekt. Her et flott bilde av «Vesterhav», som ble
skapet og ressursene kan ikke døpt 16. august i 2014. Båten kostet tett på 90 millioner kroner.
privatiseres», står det i notene
til Havressursloven. Kvoter
er tillatelser som i utgangs- tene ved dette systemet er på telse for fisketilla telsene. I dag kan anvende. Dette er noen
punktet ikke er salgbare, men ingen måte avklart. må dette antas å følge blant av de mest grunnleggende
som i praksis er blitt det fordi Som jeg alt har vært inne annet av den euro peiske men- spørsmålene som bør få retts-
myndighetene nærmest auto- på, er kvoter uten tidsbegrens- neskerettighetskonvensjonen, lige svar.
matisk tillater kjøper å tre inn i ning slett ikke evigvarende. tilleggsprotokoll 1, artikkel 1. — Men myndighetene
selgers tillatelser. Vi har fått et Men de enorme investeringene Hvor fast denne beskyttelsen kan vel alltid ekspropriere
kvotesystem som fungerer og i flåteled det og behovet for er og hvor lenge den varer, har fisketillatelser. Her snakker
hvor privatrettslige begreper forutsigbare rammebetingelser imidlertid aldri vært vurdert. vi vel i realiteten om hva som
som «kjøp» og «salg» har me- må nødvendigvis forutsette en Heller ikke hvilke tilbakekal- utløser erstatning eller ikke.
ning. Men de juridiske aspek- viss og økende rettslig beskyt- lelses-klausuler myndighetene — Det er antagelig riktig.
Men ekspropriasjon vil bli
vanvittig kostbart. Deltakerlo-
ven har imidlertid en oppsigel-
sesadgang, altså en paragraf
som åpner for å trekke tilbake
fisketillatels er. I notene til loven
står det riktignok at dette ikke
kan brukes i forhold til store,
tunge fiskeriinteresser. Men
hva betyr det? Sett at Staten av
en eller annen grunn ønsker å
trekke inn alle trål- eller ringnot-
tillatelser med fem års varsel.
Det tviler jeg på at man kan
gjøre uten å betale erstatning.
Men hva om tunge nasjonale
fellesinteresser taler for og
rederne får 15 år på seg? Da
vet jeg ikke, og denne usik-
kerheten burde for lengst vært
To svært fornøyde forhandlingsutvalg etter at kjøperne og Råfisk laget i fjor høst ble enige om å etablere et rettslig avklart.
system med dynamiske minstepriser for torsk. Nå er det besluttet å forlenge systemet for vintersesongen Det er heller ikke utredet hvilke
2017. Partene er også enige om å prøve og få på plass en lignende ordning for sei innen 12. februar i år. rettigheter Havressurslovens
(Foto: Råfisklaget) paragraf 1 egentlig gir. Her

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2017 49