Page 48 - Norsk Fiskerinaering

Havressursloven skal medvirke til å sikre bosetting og sysselset ting i kystsamfunnene. Hva dette faktisk tillater myndighetene å gjennomføre av
reguleringer har aldri vært rettslig vurdert, konstaterer Arild O. Eidesen. Her flittige hender i arbeid på Myre Fiskemottak AS.

avgift på førstehåndsomset­ — Ingen liker som nevnt å — Det er riktig. Vi forteller tatet av Eidesen­utvalgets
ningen i stedet for skatt på betale mer skatt. Var det en historien, drøfter analyseverk- arbeid?
overskuddet. Hvorfor støttet grun nholdning hos de tre tøy og fremsetter forslag. Det — Når man fremsetter for-
ikke du dette forslaget? fiskerrepresentantene at det er selve kvotesystemet som er slag om fremtidige ordninger,
— Av flere årsaker. De to ikke bør bli skatt på ressurs­ i fokus, ikke de detaljene du om aldri så godt begrunnet,
viktigste er at man da må be- renten? nå etterspør. Verken sam- spår man i utgangspunktet
tale uavhengig av lønnsomhet, — Nei. Det oppfattet jeg i mensetningen av utvalget eller om fremtiden. Vi sier både
og at en slik avgift vil påvirke så fall ikke. Jeg vil føye til at et den tiden vi fikk til disposisjon, noe om hva som vil være
fartøyenes tilpasning. En avgift mindretall, som jeg tilhører, er gjorde det mulig å gå så dypt gunstig, og om hva det vil
på førstehånd vil også ramme opptatt av å sikre det offen tlige og konkret til verks. være mulig å få til. Vi har som
rederier og fartøygrupper som handlingsrommet ved oppret- — Har du egne synspunk­ sagt hatt det «politisk mulige»
går med underskudd. Det blir telsen av en felles offentlig ter om hva kvotetak og skat­ i bakhodet, dog ikke som en
feil i mine øyne. Fiskerne vil kvotebeholdning som leies ut tesatser bør være? tvangstrøye. Enn så lenge
dessuten vurdere investeringer på årlig basis. — Det har jeg, men ingen nøyer jeg meg med å håpe
og drift sopplegg annerledes — Utvalget foreslår skatt å dele. Utvalget mener det er at utredningen blir til nytte og
med en slik avgift enn uten. på ressursrenten i fiskeriene. nødvendig med kvotetak. Hvor kan gjennomføres.
Denne løsningen kan fak- Bør det også komme i norsk høye er ikke det viktigste for — Hva er minst politisk
tisk føre til at ressurser som oppdrettsnæring? meg Vi må ha fartøygrupper spiselig?
er lønnsomme å utnytte for — Jeg kan ikke snakke for som forhold er seg til hveran- — Det har jeg ikke lyst til
samfunnet, ikke blir det for utvalget, bare for meg selv. dre. Likeledes begrensninger å spekulere i. Men jeg håper
den enkelte fartøyeier. Et siste Svaret er definitivt ja. i hvor mange tilla telser man vi slipper «spekkhoggeri» —
motargument, i alle fall fra min kan samle på en eierhånd og altså at det plukkes litt her og
side, er at det vil foregå en evig EIDESEN-UTVALGET FORE- visse regionale bindinger for litt der. Da er det slett ikke gitt
kamp om avgiftens størrelse SLÅR en rekke systemend- salg av fartøyer og tillatelser. at resultatet blir slik utvalget
og om hvilke flåtegrupper som ringer, men kommer i liten Begge deler er viktig for å hadde i tankene.
skal betale. grad med konkretiseringer, hindre for sterk sentralisering,
— Det siste vil vel også f.eks. om kvotetak, hvor mye også geografisk. Men dette er
gjelde for skattesatsen? man kan spesialisere, hvilken selvsagt spørsmål politikere og
— Det er mulig, men en avkorting som skal gjelde når fiskerimyndigheter må avklare I EN SÆRNOTE I DEN NYE
årlig avgift vil provosere frem struk turkvoter konverteres til før et nytt system trer i kraft. NOU-en påpeker månedens
flere omkamper. Historien viser fisketillatelser eller om hvilken Hvis ikke kan kvotepriser og intervjuobjekt at mange viktige
at skattesatser synes å stå seg skattesats som bør brukes på konsen trasjon ta enda mer av. juridiske problemstillinger
bedre over tid enn avgifter. ressursrenten. — Hva tror du blir resul­ rundt norsk fiskerilov givning

48 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2017