Page 47 - Norsk Fiskerinaering

Flere flåtegrupper er allerede misk avkastning, slik vi nå ser en risiko for mange fanta­
blitt så lønnsomme at staten bør tendenser til, er det naturlig at sifulle forsøk på å omgå
kreve inn en del av ressursrenten, fellesskapet får sin rettmessi- skatten, f.eks. ved å hente ut
mener månedens intervjuobjekt. ge andel av «superprofitten», overskud det gjennom høy
Han mener også at det bør
innføres en eller annen form for ikke minst når noen selger seg avlønning til mannskapet,
be skatning av ressursrenten i ut av næringen. ved å selge fisken billig til
oppdrettsnæringen. — I utredningen står det egne anlegg etc.?
følgende på side 94: «Der- — De færreste betaler skatt
som kvotesys temet effekti- med glede. Aktiv skatteplan-
viseres i tråd med flertallets legging er lovlig og velkjent.
tanter holdt kontakt med sine forslag, mener et samlet Heldigvis finnes det gode
organisasjoner. utvalg at det bør innføres en regler som tillater skattemyn-
— Representerer utval­ form for innkreving av res- dighetene å «skjære igjen-
gets forslag en totalløsning sursrente i fiskeriene». Om nom» når det er åpen bart at
med «alt eller intet», eller dette tolkes bokstavelig, er næringsutøvere prøver å lure
kan politikerne plukke det det altså en forutsetning for seg unna. De eksemplene du
de liker best? å beskatte ressursrenten at nevner vil falle under disse.
— Det har jeg vært litt inne det innføres struktur under Flertallet i utvalget mener at
på. Vi skriver at utredningen 11 meter, at strukturkvotene skatt på overskuddet fremstår
bør sees som et hele. Men omgjøres til tidsuavgren­ som den mest treffsikre og
sannsynligvis vil medlemmene sede fisketillatelser og at nøytrale måten å beskatte
ha litt ulikt svar på dette spørs- det etableres en leieordn ing ressursrenten på. Lignende
målet. For egen del, og som for kvoter. ordning har fungert bra både i
leserne forhåpen tligvis alt har — Jeg vil ikke utdype den- oljenæringen og vannkraftsek-
forstått, er jeg svært opptatt av ne fellesuttalelsen. For egen toren. For det første betaler
helheten. del mener jeg at det allerede man bare når man har et over-
— Utvalget går inn for er grunnlag for å beskatte res- skudd, for det andre vil det
skatt på ressursrenten. Hva sursrenten. Fiskeriene er blitt ikke påvirke næringsutøvernes
er forutset ningene for denne så lønnsomme at det eksis- tilpasning. Dernest vil en slik
anbefalingen? terer en «superprofi tt». Om skatt dempe prisutviklingen
— Utgangspunktet for å be- utvalgets forslag realiseres vil på fisketillatelser, og dermed
tale skatt på ressursrenten er denne profitten bare øke. redusere kapitalbehovet for
gene i det hele tatt er opptatt selvsagt at fiskerne kan høste — Flertallet i utvalget de som ønsker å etablere seg
av hva som er politisk mulig. av en knapp ressurs som foreslår å innføre en sær­ i næringen. Det siste er et
Eidesen-utvalget var det. tilhører fellesska pet. Dersom skatt på over skuddet i meget viktig poeng for meg.
— Selvfølgelig hadde vi i dette gir spesielt høy økono- fiskeflåten. Er det ikke da — Et mindretall foreslår
bakhodet hva det er mulig å
samle flertall for på Stortinget,
uten at jeg vil si at det var
styr ende for arbeidet. Jeg har
merket meg at redaktør Nils
Torsvik i «FiskeribladetFiska-
ren» spår Eidesen-utvalgets
utredning en plass i skuffen.
Vi hadde ikke det som mål-
setting, og håper naturligvis
å få gehør for flest mulig av
forslagene.
— Var du i kontakt med
politikere underveis for å
teste de forslagene dere
diskuterte?
— Nei, aldri. Jeg hadde
heller ingen dialog med den
politiske ledelsen i departe-
mentet.
— I hvilken grad skaffet
medlemmene seg «ryggdek­
ning» for de forslagene dere
lanserte? — Den mest fornuftige måten å beskatte ressursrenten på vil være en særskatt på rederienes overskudd. En
— Det vet jeg ikke. Men jeg avgift på førstehånd vil jo innebære at også rederier som taper penger må betale, og det er ikke riktig i mitt
antar at fiskernes represen- hode, sier Arild O. Eidesen.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2017 47