Page 97 - Norsk Fiskerinaering

Rundt 20 båter har til nå fått tillatelse av Fiskeridirektoratet til å starte prøvefiske på mesopelagisk fisk. De fleste av dem er pelagiske snurpere/
trålere som «Storeknut». Det skal bli uhyre spennende å se hvordan de lykkes.

kartlagt og det er ikke redegjort særskilt av råstoffkvaliteten under fangstpro­ Partråling fremstår som en interes-
for variasjon er i tilgjengeligheten ver- sessen avgjørende for lønnsomheten i sant mulighet, og kan være særskilt
ken gjennom døgnet eller mellom ulike fisket. Tilstrekkelig kon struksjonsmessig hensiktsmessig for mesopelagisk fiske.
sesonger. De mest aktuelle artene kan styrke i trålredskapet samt effektiv red­ En siste poten siell utfordring vi nevner
være lysprikkfisk og lakse sild. skapshåndtering og transport og om- her, er «kleing» av notvegger. Faren for
Et viktig kjennetegn er at mesope- bordtaking av fangst er sen tralt. Også «kleing» vil avhenge av aktuell artssam-
lagiske arter foretar horison tale beite- utfordringer knyttet til bifangst, seleksjon mensetning og øvrig biologisk materiale
vandringer gjennom døgnet, fra 200 til og overlevelse er avgjørende. Flere av i det mesopelagiske sjiktet, og dermed
1000 meters dyp. Tidligere er det utført disse forholdene er SINTEF i ferd med å av sesong og område. Men det vil også
fiske etter lysprikkfisk i Omangulfen ved kartlegge gjennom forsøk med kommer- avhenge av maskestørrelser, trålkon-
den arabiske halvøy og i havområdene sielle fartøy i 2016 og 2017. struksjon, strømningsbilde og tauefart.
ved Sør-Afrika. Islandske fartøyer har De fleste mesopelagiske arter har dår- En «kort og bratt» trål kan være gunstig
gjort kommersielle forsøk med fiske etter lig svømmeevne, og vil i begrenset grad for å redusere tauemotstanden, uten at
lysprikk, og Sovjetunionen har tidligere skremmes av trålkomponenter og trålsek- dette behøver å påvirke gjennomstrøm-
fisket lysprikkfisk i det sørlige Atlanterha- sjoner. Hele eller vesentlig deler av trålen ning eller fangstevnen i utgangspunktet.
vet og det Indiske hav. Også norske kom- må derfor ha nokså små masker, og Men dette kan også øke graden av «kle-
mersielle fartøyer gjennomførte forsøks- kanskje bør hele trålen konstrueres med ing» og dermed i neste omgang redusere
fiske i 2016 samt tokt i april/mai 2017. samme maskestørrelse som i trålposen. fangstevnen vesentlig.
På bakgrunn av anslag for nødvendige
fangstrater i størrelsesorden 500 tonn/
døgn, hvilket tilsvarer ca. 20 tonn per
Fangstutfordringer time, forstår man at dette innebærer be- Hvordan foredle?
En hovedutfordring for kommersiell utnyt- tydelig tauemotstand og energikostnader. Det er knyttet store utfordringer til kon-
telse av mesopelagisk fisk er å utvikle Kombinasjonen av liten svømmeevne, servering og foredling av mesopelagisk
tilstrekkelig effektive fangstredskaper. høy tauemot stand, begrenset tauefart og fisk. Størrelse og den kjemiske sammen-
Så langt fremstår småmasket trål som store variasjoner i tauedyp og varp-leng- setningen gjør at fisken degraderes og
det mest aktuelle redskapet. I tillegg til der, kan gjøre det ekstra utfordrende å oppløses etter få timer. Med refer anse til
selve fangstevnen, er energieffektivi- oppnå ønsket trålåpn ing og fangsteffekti- behov og forventninger om store fangst-
tet, kontinuer lig fangst og ivaretakelse vitet ved ordinær tråling med tråldører. mengder, stiller dette store krav til fored-

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2017 97