Page 78 - Norsk Fiskerinaering

tere i gode tider, for å ha best
mulig produksjon i dårlige.
Derfor vurderer vi store inves-
teringer nå, både storsmolt-
produksjon og slakteri.
— Hvor langt har dere
kommet?
— I fire år har vi satt ut
smolt i lukket merd for å
utnytte dypvann med høyere
temperatur enn i overflaten.
Det fører til at vi får en mye
større vårsmolt enn det er
mulig å få frem i anleg gene
våre i dag. Alt dreier seg om å
få ned produksjonstiden i sjø.
Klarer vi å produsere fisk på
5-600 gram, reduseres tiden i
sjø betraktelig. Nå har vi kjøpt
tomt nær dagens anlegg der
vi holder på å prosjektere et
storsmoltanlegg.
— Og slakteriet?
— Vi er godt i gang med
Fra filetavdelingen, som sammen med slakteriet utgjør fabrikken på Marøya. Rundt 100 personer er i alt å prosjektere et slakteri for
ansatt her. Slakteriet behandlet i 2016 vel 35.000 tonn råvarer. En del av dette var leiepro duksjon for andre fremtiden. Tomten er snart
aktører. SinkabergHansen foredler selv en betydelig andel av sitt råstoff. (Foto: SinkabergHansen)
ferdig klargjort. Dette har klar

med Lerøy, som tar seg av alt om kontrakter. Man inngår har kommet langt med lusa.
salg både av hel og foredlet en kontrakt uten å vite prisen — Nå har vi lokaliteter som
fisk. SinkabergHansen begyn- om et halvt år. Dersom ikke ikke blir avluset før slakting,
te å teste ut prerigor file tering salget av hel laks i så stor og det er lenge siden sist,
alt i 1999, og fikk opp prerigor grad hadde vært basert på sier han. Sinkaberg-måten
linje i 2013. spot, ville vi hatt de samme dreier seg først og fremst om
— Ennå går det noe utfordringene. Vi har lønnsom at de som følge av et femårig
postrigor ut, men det aller produksjon. Så kan det være forsøksprosjekt har begynt å
meste fileteres i dag prerigor. utfor drende med kontrakter, sette smolten inne i et fjord-
Videreforedlingsandelen kan svarer nestsjefen ved fabrik- system, med mye fer skvann
variere mellom 25 og 40 pro- ken og hoved kontoret på og lite påvirkning fra kystmiljø.
sent. I det siste har det vært Marøya ved Rørvik. — Der står fisken de første
litt nedgang, sier Svein-Gus- 8-9 månedene av produk-
tav Sinkaberg. Det meste av sjonstiden før den fraktes
filetene går til Lerøys anlegg lenger ut mot kysten til videre
nærmere markedet, der de Lur luseløsning oppvekst. Det fører til at vi får
blir som en råvare å regne. Til tross for Finn Sinkabergs brakklagt lokalitetene hvert
— Fabrikkene i Frankrike en gang så «dystre» spådom eneste år. Det er en veldig
kan motta bestillinger fra kan man bli millionær på laks, viktig årsak til at vi klarer å
supermarke dene to gan- også på Namdalskysten. I holde lusenivåene nede.
ger om dagen og levere to 2016 endte omset ningen i — Hva ser du som styr-
ganger. Det gir en helt annen konsernet tett oppunder to ken til SinkabergHansen?
fleksibilitet enn om vi skulle milliarder kroner. — Først og fremst omstil-
produsert ferdig her, fort setter — Det har jo mest med pri- lingsevne og langsiktighet.
han. Rørvik-bedriften ønsker sen å gjøre. Produksjonen var Overskuddet pløyes tilbake til
likevel på å følge laksen helt ikke nevneverdig større enn bedriften. Det gjelder å inves-
ut til markedet. Og vil absolutt året før, sier Sinkaberg. Sam-
fortsette å skjære i den. tidig doblet man den gamle
— Vi har et fortrinn i Norge rekorden i resultat. Selv om
ved at råvaren er nedom kaia, tidene må sies å være gode,
noe som gir et bra utgangs- møter SinkabergHansen de
punkt for å drive viderefored- samme utfordringene som Flyfoto av Bindalssmolt, tatt
i forbindelse med den store
ling. Dette er noe vi er veldig resten av næringen; lus moder niseringen for noen år
lojale mot. innbefattet. Svein-Gustav siden. Årlig produseres det 3,5
— Blir det ikke dyrt? Sinkaberg kan likevel ikke si millioner smolt her på Svaberget.
— Det handler aller mest annet enn at han synes de (Foto: SinkabergHansen)

78 "Norsk Fiskerinæring" nr.4 - 2017