Page 104 - Norsk Fiskerinaering
P. 104

En stadig økende andel av Kinas befolkning begynner å få råd til å kjøpe fisk fra Norge. Det er ingen grunn til å tro at denne trenden vil snu med
       det første. Men om de vil gjøre det, er en annen sak. Det er knallhard kamp om kinesernes gunst.



       billige råvarer, videreforedler disse og   kjøpekraft bedret seg, og dette har fått   snegle/skjell) og ikke minst norsk laks
       eksporterer dem til en høyere pris. Den   stor betydning for konsumet i Kina.    er populære blant velstående kinesiske
       største leverandøren til Kina er Russ-  Mat er en vesentlig del av kinsesisk   konsumenter.
       land, som i 2016 eksporterte sjømat til   konsum, og kinesere er glade i mat. Det   Ett aspekt ved det kinesiske sjømat-
       en verdi av 1,4 milliarder til Kina, og   sies at vi andre spiser for å leve, mens   markedet som kanskje ikke er så kjent,
       derved dekket nesten 20 prosent av   kineserne lever for å spise. Mat er også   er at omsetningen via nettet (on-line
       Kinas sjømatimport. USA og Canada   en måte å vise sin rikdom og sosiale   shopping) aller ede er enorm, og at
       fulgte på de neste plassene. I lys av   status på. Derfor omsettes mye kostbar   denne vil vokse til fantastiske høyder
       at Norge har vært i «fryseboksen» hva   sjømat i Kina. Offentlige banketter har   frem til 2020. I 2015 omsatte kinesiske
       gjelder handel med Kina siden 2011, er   også til tider bugnet av dyr sjømat.    «on-line»-tjenester mat for ca. 40 mil-
       det oppsiktsvekkende at Norge var den   En del trender av betydning ble   liarder dollar. I 2020 forventer man at
       femte største leverandøren av sjømat   identifisert i en nylig rapport utarbeidet   omsetningen vil stige til 180 milliarder.
       til Kina i 2016.                    av CapLog Group i Mexico, finansiert av   Til sammenligning venter Rabobank at
                                           Environmental Defense Fund of Mexico.   omsetningen i Storbritannia, som er det
                                           Blant disse trendene kan vi nevne:   landet i Europa hvor slik omsetning er
                                             * Kinesernes krav om ferske varer.   størst, vil øke fra i underkant av 15 mil-
       Konsum og konsumenttrender          Sjømat omsettes gjerne lev ende, og i   liarder i 2015 til ca. 27 milliarder i 2020.
       Kinas konsum av sjømat har vokst kraf-  nesten alle restauranter oppbevarer man   Rabobank ser for seg en utvikling
       tig de siste femti årene. Total tilførsel av   sjømat levende i store tanker.  der den kinesiske konsumenten øker
       sjømat for konsum var i 1963 2,9 millio-  * Hånd i hånd med kravet om ferskhet,   sin kjøpekraft videre, og vil kjøpe et
       ner tonn. I 2013 var dette økt til 52,5 mil-  er et stadig økende fokus på matvaresik-  stadig bredere spekt er av sjømat. «On-
       lioner tonn (rund vekt). Hvis man ser på   kerhet og hygienestandarder. Dette er   line»-handel og bedre logistikk vil bidra
       forbruk av sjømat pr. capita, økte dette   et relativt nytt fenomen, men blir stadig   sterkt til at omsetningen av fisk, spesielt
       fra 4,3 kilo per person per år i 1963 til   viktigere.                  hvitfisk, vil øke. Samtidig forventes at
       38,5 kilo per person per år i 2013! Dette   * Den kinesiske konsumentens økede   Kinas egenproduksjon av enkelte arter,
       kan vi lese i tabell 4.             kjøpekraft har også ført til av han har   som f.eks. tilapia, vil avta noe. I til-
          Parallelt med den voldsomme vek-  fått en preferanse for importert sjø-  legg vil foredlingen av impor tert hvitfisk
       sten i økonomien i Kina, har man fått en   mat. Produkter som japansk sjøpølse,   avta fordi lønnskostnadene stiger i den
       vekst av middelklassen. Generelt sett   Sør-Afrikansk abalone (stor sjøsnegle   grad at utenlandske prododusenter av
       har dessuten gjen nomsnittskineserens   ), kana disk geoduck (en stor saltvanns-  hvitfisk vil finne billigere land, som f.eks.



       104 "Norsk Fiskerinæring"  nr.4 - 2017
   99   100   101   102   103   104   105   106   107   108   109