Page 119 - Norsk Fiskerinaering
P. 119
for åpen mikrofon, men som setter pro-
blemstillinger i perspektiv for motparten.
— Hvordan vil du beskrive rollen
til de norske næringsaktørene?
— De er representert i forhandlings-
delegasjonen og er svært involvert.
De kjenner mandatet godt, og spiller
absolutt en kon struktiv rolle. I makrell-
forhandlingene har de vært med hele
veien.
— Har norske næringsaktørr større
innflytelse i forhandlingene enn sine
utenlandske kolleger?
— De har i alle fall større innflytelse
enn fiskerne i EU, som ikke en gang får
sitte ved bordet. Hvor vidt de har like
stor innflytelse som næringsutøverne på
Island, er en annen sak.
— Fra 2010 til 2014 var det høy
temperatur i makrellforhandlin gene.
Falt det mange ukvemsord?
— Tja, hva skal jeg si? Det var gan-
ske tøffe tak.
— Var det direkte trusler; jeg vet
Fiskeriminister Per Sandberg fikk mye ros av norske sildefiskere da han bestemte seg for å hvor du bor og hva barna dine heter!
heve den norske kvoteandelen på nvg-sild fra 61 til 67 prosent. Det skal bli spennende å se — Nei, nei! Aldri på det planet. Men
hvordan dette vil påvirke sildeforhandlingene til høsten. Her en fiske glad minister knipset på EØS-avtalen ble jo ofte sagt opp i stri-
Mathallen i Oslo under et møte med kinesiske journalister i slutten av mars. (Foto: NFD) dens hete. Min bakgrunn er fra UD, og
forhan dlingsklimaet i fiskeriforhandlinge-
ne er mye tøffere enn når det forhandles
år for nvg-sild og to år for makrell, er det kontakt med Nærings og fiskeridepar- om bistand og handelsavtaler. Fiskeri-
litt merkelig. tementet underveis i forhandlingene. På drøftelsene har litt mer preg av poker.
— Hva vil forhandlingslederne for forhånd har vi gjerne avtalt hvor langt — Ledes forhandlingene av de
andre land si om Norge? Norge kan være villig til å strekke seg, samme personene år etter år?
— Det vet jeg ikke. Kanskje at vi trives men i forhan dlingsdelegasjonen har vi — De fleste er i alle fall svært rutiner-
litt for godt på vår høye moralske hest. alltid fleksibilitet. te, og har mange år på baken. Det tror
Og så vil de selvsagt mene at Norge har — Hvor mye bestemmes på gan- jeg er fornuftig. Å forhandle fiskekvoter
så store naturrikdommer at vi bør dele gen eller i samtaler mellom forhan- er ikke noe man lærer over natta.
med «fattige» naboland. Det argumentet dlingslederne? — Norge stiller med to kvinnelige
avfeier vi selvsagt kontant. — Når forhandlingene er som mest forhandlingsledere. Er det spesielt?
— Om Norge er så opptatt av intense, er det hyppig kontakt mellom — La meg svare slik; om jeg vil ha et
sonetilhørighet burde vi ikke være delegasjonslederne. Her gis det ofte bak- lite minutt for meg selv under forhandlin-
mer åpne for at makrellen har endret grunnsinformasjon som man ikke vil gi i gene er det bare å gå på dametoalettet.
vandringsmønster? plenum. Kall det gjerne samtaler uegnet Der er jeg alene.
— Men det er vi jo! Det er åpenbart for
alle at makrellen nå også befinner seg i
Islands sone. Island prøvde å fremstille
det som om Norge og EU ikke ville godta
dette, men slik var det aldri.
— Sier Norge, ja. Men det sier de
ikke på Island og Færøyene.
— Det er godt mulig.
— Hvor stor innflytelse har Uten-
riksdepartementet over den norske
forhandlingsdelagasjonen?
— UD er alltid representert, følger
nøye med og er opptatt av det overord-
nede forholdet både til EU, Island og
Færøyene. Men mitt inntrykk er at UD er
minst like lite opptatt av å gi bort fisk som
Norges Fiskarlag.
— Reiser du til makrellforhandlin-
gene med bundet mandat? Kvinneandelen i internasjonale fiskeriforhandlinger er ikke stor. At Norge har to kvinnelige
— Ikke direkte bundet. Men vi ønsker sjefsforhandlere er ganske unikt. Både Ann Kristin Westberg (t.h.) og Sirgun M. Holst trives
jo ikke å gi bort fisk, og har alltid nær godt i sine roll er. (Foto: Therese Tande)
"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2017 119