Page 115 - Norsk Fiskerinaering

— Hvilke egenskaper bør en god
forhandlingsleder ha?
— Aller først evne til å lytte og fange
opp hva motpartene egentlig mener og
er ute etter. Den som ikke forstår hvor-
dan motparten tenker, har et stort pro-
blem. En avtale som skal stå seg over
tid vil alltid være et slags minste felles
multiplum. Alle må være litt misfornøyd.
Lykkes man ett år med å kjøre over
en motpart, blir det garantert omkamp
neste år. Så må man ha en god porsjon
tålmodighet og være saklig. Og sist,
men ikke minst, ha en god dialog internt
i delegasjonen. Soloutspill er defini tivt
noe man bør unngå. Erfaring er også en
fordel, avslutter Sigrun M. Holst. — Da
er man trygge på seg selv, og vet hva
man kan tillate seg å si. Erfaring lærer
deg dessuten å holde kjeft når det er
smart; å lene seg tilbake og la de andre
holde på.
Ann Kristin Westberg har ledet den norske makrelldelegasjonen og de bilaterale
forhandlingene med EU om fisket i Nordsjøen siden 2007. Hun har altså 10-årsjubileum i år,
og har sikkert deltatt i over 150 forhandlingsmøter. (Foto: Therese Tande)
Krig om makrellen

Ann Kristin Westberg (55) kommer fra rektør i Fiskeri- og havbruksavde lingen — Fra norsk side rundt 20. Tilsammen
Skjeberg i Østfold, er utdannet sam- og ledet de bilaterale forhandlingene over 60. Det er mange rundt bordet
funnsøkonom og jobbet i Utenriksde- med EU om Nordsjøen og kyststatsfor- når vi møtes i plenum. De to hovedfor-
partementet og Verdensbanken før hun handlingene om makrell og lodde. handlingene tar ca. halvannen uke, og
kom til Fiskeridepartementet i 2002. — Hvor mange deltar i de bilate- vi bytter på å arrangere dem. I Norge
Siden 2007 har hun vært avdelingsdi- rale forhandlingene med EU? møtes vi alltid i Bergen, forteller West-
berg. — Vi prøver å være ferdige i
desember slik at kvotene for neste år er
på plass i god tid. I EU-forhandlingene
er det ikke kvotefordelingen som tar tid.
Tidligere var det tøffe tak. De senere
årene har det stort sett gått fredelig for
seg, fortsetter hun.
Kvotefordelingen av makrell fastset-
tes i utgangspunktet i egne kyststatsfor-
handlinger mellom Norge, EU, Færøy-
ene Island og Grønland. Disse foregår i
begynnelsen av oktober, og fortsetter i
prinsippet til man har en avtale. De se-
nere årene har flere av møtene foregått
i Irland — i år mest sannsynlig i London.
Om en drøy måned skal partene møtes
for å diskutere en ny forvaltnings plan for
makrell. Russland har observatørstatus
som «fjernfiske land».
— Kvoteforhandlingene om makrell
begynte på slutten av 1980-tallet og
foregikk lenge mellom Norge, EU og
Færøyene, fortsetter Westberg. — Nor-
ge hadde ca. 26 prosent, EU i overkant

Et kriterie som åpenbart har betydning
ved fordelingen av fiske bestander, er
forskningsinnsats. På dette området
scorer ofte Norge høyt. Det gjelder også
for forskningsinnsatsen på makrell, selv
om denne lenge var minimal. De aller siste
årene har dette heldigvis bedret seg.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2017 115