Page 114 - Norsk Fiskerinaering

Ikke akkurat en fryd for øyet. Kolmula er en av de mest tallrike fiskebestandene i de midterste vannlagene i Nordøst-Atlanteren. Den
trives best mellom 100 og 600 meters dyp. Kolmule er en liten torskefisk, som i Norge går til produksjon av mel og olje. I 2016 utgjorde
førstehåndsverdien til norske fiskere 837 millioner kroner.

valtningsplaner. Norge og Island brukte snakke om forskning, må jeg ha med en spill. Ingen ønsker å bli beskyldt for ikke
en høyere TAC enn EU. Fangstkvan- forsker. Er det snakk om fangsstatistikk å forvalte bestandene på en god måte.
tumet var derfor ikke så forskjellig som må Fiskeridirektora tet være til stede. Og — Har forhandlerne fra Norge, Is-
kvoteandelene. så bruker jeg alltid å ha med meg enten land og Færøyene en lettere oppgave
I øyeblikket er det altså uenighet om en fra departementet eller direktoratet enn de som kommer fra EU?
kolmula. I den avtalen som ble under- for å ta notater. De siste forhandlingene — Kanhende. EU-delegasjonen
tegnet 26. oktober i fjor i London var har Lena Brungodt fra departementet må jo forholde seg til mange land med
partene enige om en TAC for kolmule vært min «høyre hånd». Før det Geir sprikende interesser. Samtidig er det
i 2017 på vel 1,3 millioner tonn. Av Ervik. mulig at EU-kommisjonen ikke tar like
dette ble 107.000 tonn (8,0%) avsatt — Hvor ofte snakker du med mye hensyn til næringsaktørene som vi
til NEAFC, det vil i praksis si Russland fiskeriministeren i løpet av den uka gjør i Norge.
og Grønland. EU har fastsatt sin kvote forhandlingene om nvg-sild og kol- — Du nevnte at man helst ikke bør
til 41,4 prosent av TAC­en, Norge 24,2 mule foregår? møte seg selv i døra. Skjer det ofte?
prosent, Færøyene 35,5 prosent og — Det varierer. Jeg har gjennomført — Som norsk forhandlingsleder
Island 11,2 prosent. Summen er altså forhandlinger uten å ringe hjem i det vil jeg påstå at Norge opptrer svært
120,2 prosent, hvilket betyr at vi i år får hele tatt. Andre ganger kan jeg ringe konsekvent. De andre tilpasser i større
et overfiske av TAC­en på over 270.000 flere ganger om dagen. grad sine argument er til kvoteønskene.
tonn om alle land tar kvo tene de har — Hvor stor innflytelse har norske Mitt inntrykk er at Island er fornøyd med
fastsatt. næringsaktører? tingenes tilstand når det gjelder nvg-sild
— Bruker landene de samme argu- — De er med i den norske forhand- og kolmule. Færøyene er alltid vanske-
mentene for å fordele kolmule som lingsdelegasjonen, og opptrer alltid seri- lig å forholde seg til, fordi de ofte stiller
nvg-sild? øst og konstruktivt. De er svært gode å seg utenfor og ikke synes å være så
— Langt på vei. Forskningsgrunn- ha når det gjelder tekniske detaljer. opptatt av å komme frem til omforente
laget er imidlertid dårligere, og vi vet — Så de harde utspillene fra næ- løsninger.
mindre om sonetilhørigheten. Det finnes ringen som av og til kommer i media, — Hva er de viktigste grunnene
mye kolmule i norsk sone, men den er er mye spissformulert? til at man ikke klarer å bli enige om
liten og bør egentlig ikke fiskes på. — Absolutt. Det jeg leser i pressen kvotefordelingen?
— Er det mye taktikeri i forhandlin- reflekterer ikke alltid det som skjer rundt — Det sier seg vel nesten selv. Store
gene om sild og kolmule? forhandlingsbordet. økonomiske verdier står på spill, og
— Ja, en god del. I delegasjonen — Hva med næringsutøverne i alle vil ha mer. Derfor ville det være så
drøfter vi grundig alle ak tuelle utspill og andre land? fint om man klarte å komme frem til en
løsninger — og konsekvensene av dem. — Fiskerne på Island har utvilsomt felles «modell» som kan anvendes på
Alle får vite alt. Det første jeg gjør etter stor innflytelse. I EU må næringsaktø- alle arter.
formannsmøter er å informere delega- rene sitte på gangen. De kommer fra så — Hva med å overlate disse for-
sjonen om alt som ble sagt. Men alle er mange land at dette sannsynligvis har handlingene til en nøytral part, f.eks.
ikke med på alt. Jeg stiller ikke alene til praktiske årsaker. FN?
formannsmøtene. Av og til kan man jo — Er miljøvernorganisasjonene — Det ser kanskje fint ut på papiret.
komme i tvil om hva som egentlig ble involvert på noen måte? Men det tror jeg ingen av partene vil ta
sagt og ment. Da er det bedre å være — Egentlig ikke. De er aldri til stede. sjansen på i praksis. Gode kompromis-
flere. Hvem jeg tar med, avhenger av Men partene er selvsagt opptatt av ser finner man kun gjennom samtaler
hvilke saker som skal diskuteres. Skal vi bærekraft og vet at omdømmet står på «face to face».

114 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2017