Page 64 - Norsk Fiskerinaering

de første som startet import av laks til selvsagt jobbet med å få fileter og andre
Portugal. Han etablerte Port NOR i 1991, godbiter inn i omsetningen og i andre
og har fortsatt å lede selskapet etter at matretter. Det er begrenset hva man gjør
Lerøy ble majoritetsaksjonær og navnet med en kotelett og hvor mange slike
skiftet til Lerøy Portugal. Datterselskapet man vil spise i løpet av en måned. Vi ser
sikrer Lerøy en spesiell posisjon blant nå at det blir mer og mer kutningsstyk-
lakseaktørene i Portugal. Vi snakker ikke ker i butikkene og at filetandelen øker,
bare om tilstedeværelse, men om eget sier Nordahl, som også har registrert at
mottak og distribusjon med 20-25 ansat- enkelte norske aktører har stukket hodet
te. Også Ocean Quality, salgsselskapet frem med map-pakker: — Lettvinte pro-
til Grieg Seafood og Bremnes Seashore, dukter er helt klart en driver i markedet,
er representert i Portugal. Seaborn er legger han til.
store, de fleste av de store norske, som
Marine Harvest, ruver også i Portugal,
men det er samtidig mange små aktører
som det er vans kelig å ha oversikt over. I Forsvinner Portugal?
sum blir det stadig mer laks. Før vi prøver å se litt fremover, bør vi
— Laksekonsumet er tredoblet siden kanskje kaste et lite blikk bakover og
2010. Samtidig har anvendel sen vært minne om at også Portugal har vært
veldig ensidig. 90 prosent av salg og gjennom og til en viss grad fremdeles
konsum har vært laksekoteletter. Vi har befinner seg i en økonomisk krise. Den
Fjordlaks AS er en av de tre ledende
eksportørene på det portugi siske
klippfiskmarkedet, og det er Christin
Pedersen som har ansvaret for denne viktige
delen av Fjordlaks-butikken. (Foto: HMS)

profilerte økonomijournalisten Jose
Gomes Ferreira mener den portugisiske
krisene har vært basert på holdninger og
med trekk som kan spores langt tilbake i
historien. Samtidig kan portugi serne sies
å ha vært gjennom en hestekur, med kutt
i både lønninger, pensjoner og tjenester.
Samme Ferreira peker på indi katorer
som tyder på at man er gjennom det
verste og på vei oppover, også gjennom
nytenking og ny satsing i næringslivet.
Samtidig overtok venstresiden på slutten
av fjoråret regjerings makten, noe som
kan varsle slutten på stramheten og åpne
de offentlige kranene igjen.
Når det gjelder den videre utviklingen
for norsk sjømateksport til Portugal, bør
det være grunn til å håpe på fortsatt vekst
for laks — og at flere portugisere løfter
blikket fra koteletten og ser på andre mu-
lige kutninger og anvendelser. Kanskje
det felles markedsarbeidet for laksen kan
få en ekstra dytt når vi får en ekte lakse-
mann på plass for Sjømatrådet.
For torskevariantenes del bør vi kan-
skje ikke se for lenge og for optimistisk
på figuren med eksportverdi. Stikkordet
for de siste årene har vært stabilitet, og
regner vi den portugisiske tors keimporten
om i klippfiskekvivalenter, hadde vi i
følge Christian Nordahl en nedgang på
tre prosent i januar-oktober 2015 kontra
samme periode året før. At Portugals
egen klippfiskeksport i samme periode
ble redusert med 26 prosent, er kanskje
Portugiserne har fått sansen for laksekoteletter. Er de klare for andre stykninger og andre typer vel så interessant, ikke minst med tanke
retter? (Foto: HMS) på den norske eksporten til Brasil.

64 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2016