Page 22 - Norsk Fiskerinaering

«Totalt allowable catch» eller TAC. politiske stridstemaene i hvert enkelt — Fiskeriforvaltningen har er stort
Havrettskonvensjonen ga i realiteten land knyttet til forvaltningen av fiske- troverdighetsproblem. Hav forskerne
havforskerne «gudesta tus», konstaterer bestandene. Herunder hvordan ret- har ikke den kunnskapen som trengs.
Oli Samro. tighetene skal fordeles, innføring av Modellene er rett og slett for dårlige.
Siden 1982 har fastsettelse av årlige rekrut teringskvoter og i hvilken grad Mens fiskerne er på havet hele året,
fiskekvoter blitt den mest vanlige måten utenlandsk kapital skal få slippe til. De ofte med svært avansert elektronikk og
å regulere fangstuttaket på. Dette har fleste liker å tro at fiskeriforvaltning fiskeletingsutstyr for million er av kroner,
igjen ført til at kvoter er blitt et handels- handler om bære kraftig fiske. Boken må forskerne ofte forholde seg til små
objekt i de fleste fiskerinas joner, på linje viser at virkeligheten er en annen. budsjetter og sporadiske tokt.
med privat eiendom. I enkelte land, som Fiskeri forvaltning handler om politikk! Miljøvern-organisasjonene har dess-
f.eks. Norge, har myndighetene prøvd Det er ingen universale løsning er, men verre rett i at mange fiske bestander er
å kamuflere denne handelen på ulike en bredt spekter av ulike politiske valg. overfisket. Det skjer mye som ikke tåler
måter. Men realiteten er at fiskekvoter — Hvorfor har du skrevet boken? dagens lys, med dumping av småfisk,
omsettes og behandles som privat — Fiskeriforvaltning er et tema som ulovlig fiske og omskriving av fangster.
eiendom. interesserer mange. Boken vil ha stor Overfiske kan også være resultatet av
Boken beskriver også ulike tekniske nytte for alle som er opptatt av hvordan politiske løsninger oh kompromisser.
løsninger. De fleste land fastsetter fiske- vi kan forvalte de marine ressursene på Generelt vil jeg likevel si at kvotesys-
kvoter i tonn. Men det er også de som best mulig måte. Dessuten er boken en temene fungerer godt i de fleste land
opererer med innsatsregulering, f.eks. i gave til meg selv for å markere at jeg i hvor fiskerne har tilpasset seg systemet,
antall fiskedøgn. Videre kommer Samro 2016 har jobbet som selvstendig rådgi- f.eks i torskefisket på Island og i Norge.
inn på ulike tekniske krav og begrens- ver innen fiskeri og havbruk i 25 år. Men vi har også mange eksempler på
ninger i redskapsbruk, fartøystørrelse — Er fiskeriforvaltningen og kvotesystemer som fungerer dårlig. Det
og fartøyutforming, samt etablering av bestandssituasjonen så ille som de skyldes som regel at rådgivningen har
ulike former for fiskerisoner. internasjonale miljøvernorganisasjo- vært svak.
— Jeg tar også for meg de viktigste nene ofte vil ha det til? Oli Samro hadde også et stort kapittel

Alle vil stort sett ha mer, skriver Oli Samro. Kampen om fisken i havet er med andre ord knallhard. Det preger også forvaltningen. I alle land
er det mange og ulike hensyn å ivareta.

22 "Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2016