Page 21 - Norsk Fiskerinaering

Tallrike valg —

tallrike løsninger!

Oli Samro har jobbet som råd-
giver i sjømatnæringen siden
1991. Han har også vært fast
skribent for «Norsk Fiskerinæ-
ring» gjennom mange år. Nå
kommer han med en bok om
hvordan verdens fiskerinasjo­
ner forvalter sine fiskebestan-
der. Her er det mye å lære både
for de som har ansvaret for
norsk fiskeriforvaltning og for
alle som er opptatt av hvordan
vi kan maksimere uttaket av
fiskeres sursene i våre farvann.

Tittelen er ikke endelig bestemt, men
Samro tror boken skal hete «Verdens fis-
kerier: Tallrike valg — tallrike løsninger». tillagt stor vekt. Men det er ofte svært Det som skjer i verdens fiskerier er langt fra
Den handler om hvordan fiskebestan- ulike politiske prioriteringer og formål rosenrødt. Mange bestander blir for hardt
dene blir forvaltet globalt og om hvilke som gjelder. Fiskeriforvaltningen har sin beskattet, og ressursforvaltningen bygger
på dårlige råd og sviktende premisser. Nå
interesser som styrer. egen politiske agenda, innleder Samro, kommer boka om hvordan fiskeressursene
— Jeg prøver også å beskrive hva og fortsetter: forvaltes.
som er formålet med fiskeriene i de — For Island, Færøyene og Fal-
ulike landene. En hovedkonklusjon er klandsøyene er fiskeriene selve krum-
at myndighetene har mange forskjel- tappen i økonomien, og står for en bety-
lige interesser og hensyn å ivareta når delig andel av brutto nasjonalproduktet. Havforskere med
fiskeriene skal forvaltes. De aller fleste For land som f.eks. Norge, New Zea- gudestatus
land har fokus på miljømessig bærekraft. land, Cana da, Skottland, Spania, Hellas
Rådene fra havforskerne blir følgelig og Japan har fiskeriene mye å si i kyst- I boken dokumenterer Oli Samro hvor
distriktene. Men for landene totalt betyr ulike formålene med fiskeri næringen
de svært lite. Av den grunn har fiskeri- kan være. Han ser også nærmere på
forvaltningen i de fleste land et sosialt-, spørsmålet om hvem som eier fisken i
demografisk eller kulturelt politisk formål. havet.
Boken viser at fiskeriforvaltning — I Norge heter det at «fiskeres-
handler om politikk, ulike prioriteringer av sursene skal ligge til felless kapet». På
samfunnsgrupper og regionale områder, Island «....standi undir lifsafkomu og
samt sosiale interesser og kapitalinteres- hagsæld tjodar innar», med andre ord
ser. I bunn og grunn er fiskeriforvaltnin- at fisken i havet skal sikre inntekt og
gen altså en del av de politiske proses- velferd for nasjonen. På Færøyene har
sene i et land, på lik linje med f.eks. man valgt følgende formu lering: «Fis-
sosialpolitikk og helsepolitikk. ken er folkets eiendom». I alle land er
det kamp om ressursene mellom ulike
fartøy- og befolkningsgrupper. Stort sett
Oli Samro (53) er født i Torshavn på vil alle ha mer, sier Samro.
Færøyene og bosatt i Den Haag i Nederland. — Boken deler fiskeriforvaltningen i
Han er utdannet sosialøkonom fra Aarhus to tidsepoker, fortsetter han. — Før og
Univer sitet, og har arbeidet som rådgiver etter UNCLOS, altså havrettskonven-
innenfor fiskeri- og hav bruksnæringen i
40 land, primært rundt Nord-Atlanteren, i sjonen i 1982. Dagens fiskeriforvaltning
Norge og på Færøyene og Island. er på mange måter et resultat av denne
(Foto: K. Tande) avtalen, som introduserte begrepet

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2016 21