Page 149 - Norsk Fiskerinaering

Fisk og
Forskning

Med avdelingen i Ålesund Ålesund har forsket mest på stått sentralt i arbeidet med å
får NTNU et brohode tett på de siste årene. utvikle gode målemetod er for
fiskerinær ingen på Sunnmøre Høgskolen i Ålesund ble disse hos fisk.
og ikke minst den biomarine dannet ved sammenslåing — Ved at vi kan måle
ingrediensindustri en der.
Kanskje både næring og av fem statlige høyskoler stressnivået i ulike sam-
universitet kan ha noe å vinne på i 1994. I år ble denne slått menhenger, blir det mulig
det? (Foto: NTNU) sammen med resten av å komme frem til de beste
UH-institusjonene i Trond- produksjonsforholdene,
heim og Gjøvik og heter nå avlus ningsmetodene, de
like stor grad for Ålesund, der NTNU Ålesund. Marinbiolog beste driftsoperasjonene og
ingrediensindustrien har vist Stene kommer dermed inn kanskje også den laksen som
stor lojalitet ovenfor byens under NTNUs Fakultet for genetisk tåler best forholdene
forskningsmiljøer, inklusive Naturvitenskap og teknologi i oppdrett. Videre blir det
Møreforsking som har vært på institutt for biologiske fag. mulig å sirkle inn periodene
deleid av Høgskolen i Åle- Forskningsinnsatsen innen i produksjonssyklusen der
sund, nå NTNU. vanntransport og smittespred- faren for å bli stresset er
— Dette har jeg hatt glede ning i Ålesund videreføres, størst. Dermed kan vi i disse
av allerede, sier Rustad, som på samme måte som den nye periodene behandle fisken
har besøk av kolleger fra Åle- NTNU-avdelingen beholder skånsomt, gi den ekstra godt
sund mens hun snakker med FoU-konsesjonen for oppdrett fôr og sikre godt miljø så
«Norsk Fisker inæring». av økologisk laks. Denne langt det er mulig i forhold til
har naturlig nok vært viktig å opprettholde god velferd,
for forskningen på laksefisk, forteller marinbiologen med
Stress i tarmen og også kommet til nytte når base i Ålesund. Hormonet
man ville finne ut hvordan
man måler er kortisol. Det
Når vi kontakter Anne Stene laksen har det i merdene — normale er å ta utgangspunkt
litt før jul, er unektelig feno- og hvorfor. i blodprøver. Problemet er at
menet stress lett å leve seg — Hovedmålet er å fisken utvilsomt stresses av å
inn i. Svært mange av dem vi begrense sykdom og særlig tas opp av vannet for prøve-
er i kontakt med, har sin fulle hindre utbrudd av smittsomme taking, og kortisolet slippes ut
hyre med å få arbeidsåret i sykdommer, som gir uheldige i blodet med en gang. Stene
sammen med nye kolleger i havn før jul. Stresser vi for bakterier og virus som dras vi- og hennes kolleger måler
gamle NTNUs institutt for bio- mye, risikerer vi å bli syke og dere med strømmen. Dessver- derfor kortisolet i avføringen
teknologi i nytt teknolo gibygg dermed komme riktig skjevt re har vi få velferdsindikatorer i stedet.
i Trondheim sentrum 1. ja- ut. Laksen i sjøen har det ikke som gjør oss i stand til å tolke — Det vi måler i avførin-
nuar. Nytt navn blir Institutt for helt på samme måten når det hvordan laksen egentlig har gen har vært avsatt før prø-
bioteknologi og matvitenskap. gjelder jula, men som andre det. Den står en del fjernere vetaking, og gir en mer stabil
— For meg blir det selv- levende vesener kan den bli fra oss enn landlevende dyr verdi som er viktig i forhold til
følgelig positivt å ha flere stresset, noe som ikke er bra som hund og katt, sier Stene. hvordan fisken hadde det før
rundt meg, og det er natur- for helsa. Dette er noe av det «Heldigvis» finnes det stress- den ble håvet opp for prøve-
lig å forvente at det blir mer førsteamanuensis Stene i hormoner, og Anne Stene har taking.
samarbeid enn vi har i dag.
For dem vil det nok være en
styrke å komme på lag med
oss med tanke på at vi har
masterutdanning, og også
dersom de f.eks. vil søke
EU-midler. Det er ikke så lett
å kjempe om disse dersom
man ikke har en god CV fra
før og har vært med på noen
prosjekter. På den annen side
har de vært flinke til å holde
kontakten med den lokale
industrien. SINTEF og NTNU
har ofte rettet blikket mot de
store aktørene. Jeg tror det
kan være gun stig for oss å
få øynene opp for at det kan
være spennende op pgaver Hvordan er laksen «skrudd sammen» og hvilke mekanismer virker inn for at den skal bli glad? Eller når
å hente lokalt også, sier den ender i motsatt leie og blir stresslaks? NTNU Ålesund står sentralt i arbeidet med å bli klok på laks
Rustad. Det siste gjelder i og stress.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2016 149