Page 144 - Norsk Fiskerinaering

Hva kan

vi vente?

Trondheim, Ålesund og
Gjøvik ble knapt nevnt
i samme åndedrag før
universitets- og høg-
skolemiljøene i disse
byene begynte å lukte
på hverandre. Nå er
miljøene blitt til ett, og
utgjør Norges største
universitet. Samtidig
blir de et av de viktig-
ste kun nskapsmiljøene
Er smått godt eller må prosesser med flytting, tens mest sette skrekkfilm innen marin forskning.
stort til? Trangen til å navngivning, ordning, — Lakseeventyret — ser Vi prøvde å finne ut
smelte sammen og danne tilpasning og kulturutveks- vi at dokumentar-TV-ska-
store enheter er også ling. Hva det fører til, vet vi perne i «Brennpunkt» like av hva nye NTNU kan
høyst tilstedeværende egentlig ikke. Men proses- gjerne gikk til enkeltperso- bidra med i årene som
i forsknings verdenen. sen er opplagt krevende ner som hadde småforsket kommer. Selv om vi
De fleste prosjektene vi — kanskje lovende. Utfor- litt på laks og ørret på nærmer oss ettårsda-
omtaler i denne spalten dringene i dette løpet ble egen hånd. Vi kan selvføl- gen for stor-NTNU,
har satt folk i både tre og blant annet synliggjort da gelig diskutere om denne
fem institusjoner i sving det ble stilt spørsmål ved forskningen holder mål var det kanskje i tid-
— og gjerne trukket inn om nye Nord universitet og om programmet gjør ligste laget. Det blir et
næringslivet også. Vil egentlig oppfylte kriteri- det, men småskalafors- innblikk i hva de mest
man ha EU-midler, og det ene til å være universitet. kning har trolig preget det blå instituttene i den
vil man gjerne, må man Med 1.200 ansatte og offentlige ordskiftet mer
få med kloke hoder og 12.000 studenter, fordelt enn de fleste tungt penge- nye kjempen holder på
sterke krefter fra resten på studiestedene Vester- bestrødde forskningspro- med i dag, og en anelse
av Europa også. Trenden ålen, Bodø, Mo i Rana, sjektene fra institusjonene. av hva vi kan vente
reflekteres i høyeste grad Sandnessjøen, Nesna, Flere medier har sam- oss.
i den nåværende regje- Namsos og Steinkjer var tidig oppfattet dem som
ringens bestrebelser på det selvfølgelig større enn mer uavhengige. Diskuta- Sammenslåinger har vært ett
å få færre, men sterkere alle institusjonene som belt det også, men det å av de virkelig store tema-
utdanningsinstitusjoner. hadde vært i sving disse være liten og uavhengig ene de siste årene. Det er
I første omgang ble stedene før. Men noen av kan være en styrke. Verdi- ikke bare oppdrettsselskaper
resultatet fire nye «kloke disse hadde jo vært høg- en av å ha store ressurser, og leverandørbedrifter som
kjemper»: Høgsko len skoler, med et litt annet miljøer som kommuni serer skal bli komplette, effektive,
i Sørøst-Norge, Nord utdanningsni vå enn det og som bygger videre kompetente og slagkraftige
universitet, Universite- man har satt som krav for på tidligere resultater, er gjennom sammenslåing, men
tet i Tromsø — Norges å være universitet. I første udiskuta bel. Så tror vi at også kommuner, fylker og
arktiske universitetet i omgang så det ikke ut til det fremdeles kan ligge andre offen tlige institusjoner.
Tromsø, og selvfølgelig at disse ble løftet opp til en verdi i mindre miljøer I denne sammenhengen ser
NTNU. Sistnevnte var univer sitetsnivå, men tvert med særpreg og egen vi bort fra at en av de aller
rimelig stor fra før og blir derimot at de dro den nye tradisjon. Vi håper det er største sammenslutningene
nå vårt største universitet. kjempen ned til høgsko- mulig å ta vare på noe i verden, EU, nylig op plevde
Bartefaktoren er for øvrig lestatus. av dette i de nyfusjonerte at et viktig medlem slo seg
markert svekket, dersom Trolig blir universi- utdannings- og forsknings- ut. Vi ser heller ikke bort fra
den ikke spres til Gjøvik tetsnavnet berget, men miljøene. I denne utgaven at fusjonene i universitets- og
og Ålesund. episoden kan stå som av «Fisk og Forskning» høgskolesektoren kan skape
Alle disse institusjo- eksempel på at stort ikke ser vi på store, spredte problemer. Disse kan det
nene er inne i omfat- nødvendigvis trenger å NTNU. skrives bok om.
tende sammensmeltnings- bety best. Går vi til høs- Blant folk flest er det sær-
lig en hendelse man husker:

144 "Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2016