Page 133 - Norsk Fiskerinaering

Hans Morten Sundnes

Det stunder mot nyttår og mange har kongekrabben, i likhet med
gode grunner til å glede seg for alle den amerikanske hummeren og
som er glad i norsk sjømatnæring. stille havsøstersen, sannsynligvis Hans
Mye går bra. Noe er også egnet en litt annen reisefortelling. Morten
til bekymring. Uønsket utslipp Sundnes
av ballastvann er noe av det Snøkrabben kaster jo av seg! har jobbet
bekymringsfulle Hans Morten Mange av de andre gratispas- i "Norsk
Sundnes tar med seg inn i det sasjerene må sies å være mikro- Fiskerinæ-
nye året. Slike utslipp er et stor skopiske. Og er ikke mangfold og
miljøproblem i havrommet. spredning av arter og livsformer ring" som
journalist
av det gode? I utgangspunktet siden
ikke, dersom vi er glad i naturen 1997.
vi har rundt oss i dag. Kinesisk
lobemane ten har trolig først blitt ullhåndskrabbe hører virkelig ikke
spredt med ballastvann til Svar- hjemme her. Sannelig ikke lobe-
tehavet — siden med skipstrafikk maneten heller. Den innbringende
til resten av Europa. Japansk og så langt ganske problemfrie
drivtang, like japansk sjølyng og snøkrabben kan det være fristen-
tøffelsnegle har også haiket på de å gjøre et unntak for, selv om
samme vis, selv om en del av vi ennå ikke vet hva det endelige
disse artene kommer med hav- utfallet blir. Det finnes i hvert fall
strømmene nordover etter først mange bevis på at det økonomis-
tanker, får skipene bedre flytest- å ha blitt introdusert pr. ballast ke utslaget blir andre veien. Cha-
abilitet når de ikke har last. Dette til Europa. Sebramuslingen kan tonella-algen drepte nær 1.000
er for så vidt et pluss for miljø være på vei. Også den «hotte» tonn norske oppdrettsfisk rundt
og sikkerhet, men sjøvannet blir snøkrabben er mest sannsynlig årtusens kiftet. Den amerikan-
altså med på ferden. Man regner spredt med ballastvann. Derimot ske lobemaneten kan fortrenge
med at den globale sjøtransporten
flytter mellom tre og tolv milliarder
tonn ballastvann hvert år. Det
vannet er ikke dødt. Basert på et
anslag på fire milliarder tonn, kan
det være snakk om 4.500 arter
på reise til enhver tid. Dette kan
være bakterier, mikrober, alger,
små virvelløse dyr, egg, syster og
larver — også av arter som kan bli
store i voksen tilstand. De fleste
bare forsvinner eller gjør lite av
seg, noen etablerer seg og en del
evner å skape ulage i miljøet de
flyttes til, som ofte dreier seg om
et helt annet økosystem enn det
de kom fra.
I norske farvann regner vi med
at Chatonella-algen, som duk-
ket opp på sørlandskysten rundt
2000, kom med ballastvannet.
Det samme gjelder den kine- Den amerikanske lobemaneten har for lengst spredd seg med ballas tvann
siske ullhåndskrabben, som først til Europa, og var visstnok en viktig årsak til kollapsen i ansjosbestanden i
ble ob servert i Oslofjorden, ved Svartehavet. Maneten tar seg heller ikke spe sielt bra ut på en tallerken. Her er
Fredrikstad. Den amerikanske den fotografert under et nattdykk i Biskopshavn rett utenfor Bergen.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2016 133