Page 134 - Norsk Fiskerinaering

Uten plast stopper dagens verden.
Men uproblematisk er den slett
ikke — særlig når plasten opptrer
i mikroskopisk utgave. Det gjør
den ofte. Her er også fiskerne
blant de skyldige. Fremdeles skal
det ikke lange kystpromenaden
til før man oppdager ennå farge-
sterke plastobjekter fra fiskeflåten
— uten at jeg skal si at disse har
endt over bord med vilje eller ikke.
Plastgjenstander — også poser —
som blir værende i sjøen, blir en
kilde til mikroplast, dvs. bittesmå,
ofte usynlige plastkuler. Vi er alle
skyldige. Bildekk er en stor kilde,
gummigranulater fra kunstgress-
baner likeså, men også gjenstan-
der vi har mer intim omgang med.
En tannkremtube kan inneholde
flere hundre tusen kuler med
mikroplast, på samme måte som
Mikroplasten har rast oppover på den miljøpolitiske agendaen de senere kroppsskrubber er en betydelig
årene. Når vask av en enkelt fleece-genser alene kan avgi over 1.900 ulike små
plastfibre skjønner vi at det kan bli ganske mange av dem i havet. Fargerike er kilde. Vasking av syntetiske kles-
de også. Men Hans Morten Sundnes sover foreløpig ikke dårlig om nettene. plagg — som fleece — avgir 1900
ulike plastfibre. Renseanleggene
sliter med å få tak i dem.
fiskebestander. Tanginnvandrerne kreves at minst 30 land som re-
kan skape trøbbel i oppdrett. El- presenterer 35 prosent av verdens
lers gir stille havsøstersen, som er tonnasje slutter seg til. Det finske
introdusert gjennom akvakultur, et vedtaket var tonnene som fylte HVA ER SÅ FØLGENE? Det vet
godt eksempel på arter som roter begeret. Nå blir det altså påkrevd vi ikke, men i 2012 ble det påvist
til etablerte miljøer og økosyste- at rederiene har en plan og følger at minst 663 marine arter verden
mer og gjør det mindre trivelig i en prosedyre, at nye skip skal ha over var påvirket av plastavfall
strandsonen. installert rensesystemer for ballast- på ulikt vis. De små bitene kan jo
Flytter vi blikket litt ut fra vår vannet og at eksisterende fartøyer minne småfisk og andre vesener
egen nese, har man i USA be- skal etterinstallere. Opptil 50.000 om mat. Kan så vi mennesker
regnet det økonomiske tapet som skip må installere ballastrensing få dette tilbake gjennom sjø-
følge av den langveisfarende se- innen fem år. Det blir helt klart et maten? Så langt har man ikke
bramuslingen til ca. fem milliarder kraftig fordyrende ledd for skips- funnet grunn til å rope varsko om
dollar. IMO har visstnok beregnet farten, samtidig som et og annet noe slikt. Trolig får det moderne
de samlede årlige konsekvensene verft kan si seg fornøyd, og norske mennesket mer i seg gjennom
av slike fremmede arter i USA til produsenter av rensesystemer kan tannkrem og kosmetikk. Mengden
138 milliarder dollar — en sum gå inn i en gullalder. Konvensjonen er likevel foruroligende, og vi kan
som er for høy til at jeg vil sjekke trer i kraft 8. september 2017. også stå overfor et nytt eksem-
den. Den nevnte lobemaneten — Når jeg nesten spanderer en pel på slikt som egentlig ikke
monstermaneten — var en viktig hel kommentar på liv og røre i truer helsen, men som rammer
årsak til kollapsen av ansjos- og bal lasttankene, er det mye fordi omdømmet og bildet av fisk og
brisling-bestand en i Svartehavet vedtaket forteller at verden frem- skalldyr som noe rent og naturlig.
og Asovhavet. På 1990-tallet deles kan snurre i riktig retning. Er dette så en grubletema-
fulgte en kolera mikrobe ballast- Det politiske arbeidet har faktisk tikk å ta med seg til fikenskålen
vannet fra Bangla Desh til Peru gitt et gyldig vedtak som er med på og julegløggen? Kanskje ikke.
og forårsaket en epidemi der ca. å trygge miljø og næring i tiårene Skremsler og dysterhet har vi
10.000 søramerikanske liv gikk fremover. På samme måte har som nevnt innledningsvis nok av.
tapt. tidligere forbud mot ny bruk av Du kan jo ønske deg ullklær og
PCB og dioksiner ført til at nivået sjekke kosmetikken du gir bort.
av disse skades toffene i fisk har Samtidig kan man se mikroplas-
gått ned. Alt dette betyr samtidig at tproblematikken i sammenheng
HVORFOR SÅ ROPE HURRA vi kan konsentrere mye av opp- med ballastvannkonvensjonen:
OVER et finsk ja til ratifisering nå? merksomheten om et like alvorlig Det store fellesskapet er frem-
Svaret er enkelt. FNs IMO-organi- problem, som for alvor fikk søkely- deles i stand til å jobbe seg frem
sasjon vedtok Ballastkonvensjonen set på seg i året vi vikler oss ut av. til løsninger. Det ble ratifisering
i 2004. Norge sa ja i 2006. Men det Mikroplast. likevel.

134 "Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2016