Page 132 - Norsk Fiskerinaering

Plast og ballast

SÅ BLE DET IGJEN TID for å
synge «Deilig er jorden». Tross
alt; i år satt det langt inne. Det
var en tid vi trodde at verden var
noe som gikk fremover. At den litt
etter litt ble klokere. At andre folk
ble som oss, at Midt-Østen på et
eller annet merkelig vis beveget
seg mot fred, at EU var stabilt, at
Obama ville gjøre seg fortjent til
fredsprisen han fikk, at folk ville stå
til høyre i rulletrappen, at Drillos
ville gjenoppstå, at lakselusa ville
skjønne at den ikke var særlig
populær og dessuten at norske po-
litikere ville suge til seg det beste
fra Tveterås-utvalg, Pliktkommi-
sjon og Eidesen-utvalg og stake ut
en ny fiskeripolitikk å bygge videre
på. Men det gikk jo ikke helt slik. I
2016 fikk vi i stedet mannefall blant
musikklegender, en amerikansk meri mellom Lerøy og Mattilsynet, og det er ikke riktig som det skal
president som snakker fra levra nedgiring av aktiviteten i det før så være, det heller.
med Taiwan, en lan grennssport dynamiske, sunnmørske Herøy og Men tross alt har det vært litt
i leppesalvens tegn, et evinne- nye uerbestandskol lapsvarsler fra å glede seg over. Columbia kan
lig DAB-mas fra NRK, ordklam- ICES. Oddekalv tar det roligere, være inne på fredssporet, og
verden rundt danser til både Kygo,
Aurora og til og med Dagny fra
Norge. Magnus fant tilbake til sitt
gamle sjakk-jeg, og både fisket
og prisene har vel jevnt over vært
bra? Dessuten har Finland ratifi-
sert Ballastvannkon vensjonen.

DET SISTE SKAL VI IKKE kimse
ad. Uønsket spredning av bal-
lastvann har vært et av de mest
alvorlige miljøproblemene i havet.
Ved å fylle sjøvann i egne ballast-

Kinesiske ullhåndskrabber tar seg
delikate ut på en tallerken. Men i
norske farvann har de ingen ting
å gjøre. Dessverre er de observert
flere steder langs norskekysten,
blant annet ved Fred rikstad. Utslipp
av ballastvann er ganske sikkert
forklaringen.

132 "Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2016